Norge har åpnet for gruvedrift på havbunnen, og tildeling av de første utvinningstillatelsene kan skje allerede i år. Et annet land med samme ærend har også fått det travelt.
Det norske vedtaket utløste store protester i både inn- og utland. En halv million internasjonale underskrifter i mot, ble samlet inn av Avaaz før Stortinget behandlet saken i januar. Kravet var at Norge stanser planene om å åpne for gruvedrift i dyphavet.
Representanter fra blant annet Greenpeace, WWF Verdens naturfond, Naturvernforbundet, Spire, Natur og Ungdom og den internasjonale organisasjonen Avaaz demonstrerte utenfor Stortinget før avstemmingen, men til ingen nytte.
Artikkelen fortsetter under bildet
Protestene skyldes kort fortalt en bekymring for at slik virksomhet vil føre til at livet i havet vil bli skadelidende. En bekymring som er delt av blant annet Havforskningsinstituttet (HI). HI uttalte i sitt høringssvar at kunnskapsmangel gjør det umulig å vurdere konsekvensene av mineralutvinning objektivt.
– Dette er en katastrofe for havet. Norge åpner nå for irreversible inngrep i områder hvor naturen er helt ukjent. Det eneste Stortinget er redde for er at Kina skal utkonkurrere Norge, ikke konsekvensene for livet i havet. Det er uakseptabelt, uttalte Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, rett før jul 2023.
LES OGSÅ
Japan er allerede i gang
Norge er ikke alene i verden med planer om gruvedrift på havbunnen. Japan er et annet. Flere mindre prøveboringer er allerede gjennomført i landets økonomiske sone, og skal ifølge japanske myndigheter være de første i sitt slag på global basis. Dette skjedde i 2017, i Okinawa-bassenget, sørvest av hovedøyene i Japan.
Innen utgangen av dette tiåret kan Japan – kanskje som det første landet i verden – være i gang med gruvedrift på havbunnen. Det skal i alle fall være en uttalt målsetting.
Men heller ikke i Japan skjer utviklingen uten protester. Ifølge nettstedet Mongabay går kritikken blant annet ut på at drivet og momentet i utviklingen er så sterk at man ikke evner å stanse når varselskiltene dukker opp.
En mulig effekt av gruvedrift på dyphavet er at økosystemene skades, skriver nettstedet i en lengre artikkel. Dette kan skje på en direkte måte, eller for eksempel ved at mengder med fine partikler som virvles opp av gruvedriften strømmer over og ødelegger habitater i nærheten.
Artikkelen fortsetter under illustrasjonen.
Som i Norge forsøker også myndighetene i Japan å berolige de som er bekymret for miljøkonsekvensene.
– Vi skal bore bare dersom vi klarer å etablere et robust system som tar ordentlige miljøhensyn, sier den offentlige talspersonen Yoshihito Doi til Mongabay. Doi representerer direktoratet for naturressurser og energi, underlagt Japans departementet for finans, industri og handel (METI).
Utviklingen i Japan skjer for en stor del i regi av det statlige myndighetsorganet JOGMEC. Under prøveprosjektet i 2017 ble det utført en såkalt «forstyrrelsestest». 20 kubikkmeter masse med mineraler og sedimenter på havbunnen ble flyttet på. Ved kontroll tre år senere fant man fortsatt mulige påvirkninger på habitater av nematoder og makrofauna, men med forbehold om at funnene var gjort på grunnlag av et lite antall prøver.
I Norge har myndighetene og politikerne som forsvarer gruvedrift på havbunnen, argumentert med at det kun skal skje dersom havmiljøet er ordentlig ivaretatt.
– Det grønne skiftet trenger mineraler. Alle som besitter mineraler, har et ansvar for å se om vi kan klare å utvinne dette basert på kunnskap, hensyn til miljø og bærekraft, har energiminister Terje Aasland uttalt.
LES OGSÅ
