I anleggsperioden er faren for forstyrrelser størst, men i driftsfasen som følger etterpå blir arealer som tidligere har vært uforstyrret mindre attraktive for beitende villrein.
Forskningsprosjektet «Vann-Rein» har blitt utført ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, og er finansiert av NVE. Det er NVE som i dag legger fram noen av funnene fra undersøkelsen.
I rapporten som er lagt fram sier forskerne at småkraftverk med inntak og kraftstasjon i seg selv ikke påvirker reinsdyra i særlig grad, men at tilhørende veier og eventuelt økt aktivitet som direkte eller indirekte følge av kraftutbyggingen, kan forstyrre reinsdyr slik at de unnviker områder nær kraftanlegg.
Dessuten kan nybygde veier i tillegg danne en ny transportåre for reinsdyr som da trekker ned dalsider og utsettes for økt risiko for påkjørsler, heter det.
– Rapporten viser at reinsdyr kan bli påvirket i både anleggsfase og driftsfase, men at i mange tilfeller kan avbøtende tiltak knyttet til gjennomføring av anleggsdrift og vilkår om utforming av anlegg, i stor grad redusere konfliktnivået knyttet til en utbygging, sier direktør i konsesjonsavdelingen i NVE, Rune Flatby.
Til grunn for undersøkelsen ligger GPS-data fra et 20-talls reinsdyr i Ildgruben reinbeitedistrikt i Nordland, samt intervjuer med berørte reindriftsutøvere. Dataene er benyttet til å vurdere om reinsdyr endrer sitt bruksmønster av areal som ligger nært, eller relativt nært, småkraftverk som nylig er bygget, eller større anlegg som har hatt byggeaktivitet knyttet til rehabilitering.
Rune Flatby i NVE mener problemet kan bli mindre ved å utvise aktsomhet under planleggingen.
– Vi ser at dersom det utvises aktsomhet ved vurdering av veier som skal inngå som del av en kraftverksutbygging i viktige reindriftsområder vil det i mange tilfelle være mulig å finne løsninger som ivaretar reindriftsutøvernes interesser på en god måte, sier Flatby.