Vil du annonsere her banner
Vil du annonsere her banner

Avskogingen i Indonesia gikk ned for andre år på rad – mye avskoging i resten av verden

Utsnitt fra regnskog i Indonesia. Foto: Wakx, Flickr.
- Annonse -

– Utviklingen i Indonesia er svært gledelig. Analysen om ble offentliggjort i dag tyder på at den positive utviklingen fortsetter i 2018 og at det langsiktige reformarbeidet Indonesia gjør virker, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

I 2018 var tapet av urskog i Indonesia ifølge analysene til Global Forest Watch 40% lavere enn gjennomsnittet for årene 2002-2016.

Kan ha spart oss for 100 millioner tonn CO2

Foreløpige beregninger viser at dette kan ha bidratt til at CO2-utslippene i Indonesia var 100 millioner tonn lavere i fjor enn i årene før 2017, melder KLD.  Reduksjonen tilsvarer to år med norske utslipp.  På svært karbonrik torvmyr er utviklingen enda mer positiv – et fall på 80% fra snittet 2002-2016. Ifølge Indonesias offisielle tall var utslippene fra torvmyr på 250 millioner tonn i 2015.

Indonesia er ett av de viktigste samarbeidslandene for Regjeringens klima- og skoginitiativ.  Avskoging av store områder, utslipp fra torvmyrer som dreneres og omgjøres til plantasjer, og store skog- og myrbranner har ført til svært høye klimautslipp fra Indonesia.

Verden: Et område på størrelse med Belgia forsvant

Men ifølge analysene som ble presentert i Washington i dag ser utviklingen ut til å være snudd, melder KLD. For første gang siden regnskogsamarbeidet med Indonesia startet skal Norge i år betale landet for reduserte klimagassutslipp fra avskoging i 2017. Dette skjer etter at landet har innført  en rekke strenge reformer for å ta vare på skogen.

Men om det er grunn til å glede seg over utviklingen i Indonesia, opplever resten av verdens uberørte regnskoger fortsatt høy avskoging. I fjor forsvant det 36.000 kvadratkilometer med tropisk urskog, et område på størrelse med Belgia, ifølge tallene fra Global Forest Watch.

– Dette er fortsatt katastrofale tall og utviklingen må snus. Urskogene i regnskogen er verdens lunger, verdens genbank, og verdens vanntårn. Når skogen blir borte, blir det mindre regn, færre arter og en varmere planet,sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

I år presenteres det for første gang en oversikt over tilstanden i verdens tropiske urskoger – ofte kalt primærskog. Dette er opprinnelig skog som ikke er berørt av menneskelig aktivitet og som er svært viktig for både klima og artsmangfold på kloden.

– Urskogene under voldsomt press

Satellittanalysene viser at også på verdensbasis gikk den tropiske avskogingen i 2018 ned sammenlignet med kriseårene 2016 og 2017. Det skjedde også i Brasil som er verdens største regnskogland. Likevel konkluderer forskerne med at 2018 var det tredje verste året for verdens tropiske urskoger siden 2002, og i Brasil siden 2006. Avskogingen i tropene var svært høy i og 2016 og 2017 fordi naturfenomenet El Ninõ førte til ekstrem tørke med påfølgende skogbranner. De herjet både lengre og mer intenst enn vanlig. Den nye analysen fra University of Maryland viser at de verste kriseårene er over for denne gang, men at urskogene fortsatt er under et voldsomt press til tross for ambisiøse løfter fra en rekke stater og selskaper. El Niño-effekten forventes dessuten å komme tilbake i 2019.

– Analysene gir alle et uavhengig innblikk i tilstanden for verdens skoger.  Nå haster det med at flere land og globalt næringsliv sammen gjør en større innsats for å redusere avskogingen, sier Ola Elvestuen.


 

- Annonse -