Staten har hittil brukt om lag 590 millioner kroner på forskjellige tiltak i havnebassengene rundt Harstad, Sandejord, Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim.
Hensikten har vært å få en renere sjøbunn og et sunnere livsgrunnlag for planter og dyr, og blant annet gjøre fisk og skalldyr spiselig.
Nå stiller NIVA (Norsk Institutt for vannforskning) spørsmålet om statens pengebruk virker etter hensikten. NIVA viser til den tilhørende stortingsmeldingen som sier at tiltakene skal bidra til at «kostholdsrådene på lengre sikt kan fjernes, og at fisk og skalldyr trygt kan spises og omsettes uten fare for menneskers helse».
NIVA og konsulentselskapet Menon Economics har evaluert statens arbeid, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Hovedkonklusjonen i rapporten deres er at forurensningen i sedimentene i alle de vurderte områdene er tatt «ut av sirkulasjon og bort fra økosystemet». Slik sett har tiltakene fungert etter hensikten beskrevet i stortingsmeldingen, mener NIVA.
Fant ikke lavere innhold av miljøgifter i fisk og skalldyr
Men hovedhensikten med tiltakene skulle være et lavere innhold av miljøgifter i levende organismer, og foreløpig er det ikke hold for å si dette. Det går fram av rapporten at det ikke ble funnet noen dokumentasjon på lavere innhold av miljøgifter i fisk og skalldyr eller andre organismer fanget inne i eller i nærheten av noen av tiltaksområdene.
– Mangelen på dokumentasjon av faktisk redusert miljøgiftinnhold i organismer, kan skyldes at det har gått for kort tid etter at oppryddingen ble avsluttet, at det er gjort for få målinger eller at det ikke er benyttet gode nok metoder. Men det kan også skyldes at områdene det ryddes i, er små sammenlignet med de områdene der dyra henter sin næring og eksponeres mot forurensing. I Menon-rapporten anbefales derfor at i fremtidige prosjekter bør arbeidet med å fremskaffe slik dokumentasjon styrkes, sier seniorforsker Morten Schaanning i NIVA i en melding.
Staten har tilsammen brukt ca 830 millioner til tiltak i forurenset sjøbunn, hvorav ca 590 millioner er brukt ved de seks nevnte byene.
NIVA skriver at oppryddingen er gjort ved å mudre de forurensede sedimentene opp i store lektere og transportere til sikre deponier på land eller i egnede groper på sjøbunnen. En mye brukt og enklere metode var å dekke over de forurensede sedimentene med ren sand eller leire slik at dyra som lever på sjøbunnen ikke kan komme i kontakt med forurensingen. Et 40 cm tykt lag regnes av de fleste som tilstrekkelig for å oppnå en effektiv barriere mellom dyra og de forurensede sedimentene dypere ned, ifølge NIVA.
«Kjemisk tilstand er god eller meget god»
– I alle de vurderte områdene der sjøbunnen tidligere var sterkt forurenset med tungmetaller eller organiske miljøgifter, er det godt dokumentert at mye forurensning er fjernet og at innholdet av miljøgifter er gått ned, slik at den kjemiske tilstanden var «god» eller «meget god» etter gjennomføringen av tiltaket, sier seniorforsker Morten Schaanning.
NIVA viser til at for å oppnå god økologisk tilstand må en sjøbunn ifølge Vannforskriften både ha «lavt» innhold av miljøgifter og en bunnfauna med «høyt» biologisk mangfold.
– Like etter tildekking eller mudring vil de biologiske forholdene være dårlige, fordi bunndyra er fjernet eller begravet. Men vanligvis vil dette bedre seg i løpet av noen få år og det vil utvikle seg nye og levedyktige populasjoner og samfunn. På litt sikt, og forutsatt at det ikke tilføres ny forurensing, vil tiltakene derfor gi bedre tilstand både kjemisk og økologisk, sier Schaanning.
– Det står ikke bare bra til på norske sjøbunner
Det er liten tvil om at alt ikke bare står bra til i sjøbunnen langs norskekysten, fastslår NIVA, og viser til at sjøbunnen mange steder bærer tydelig preg av forurensing. Bølger, strømmer, tidevann og menneskeskapte forstyrrelser fra båter, skip og byggearbeid, i tillegg til bunndyras gravende aktivitet, rører opp sedimentene og sprer miljøgifter i vannmassene og i miljøet, er beskrivelsen til NIVA.
– Flere tiår med industriforurensning har gitt store utfordringer med forurenset sjøbunn langs norskekysten. Ukjente mengder kjemisk forurensning fra industri, skipsfart, jordbruk og husholdninger har blitt sluppet ut i elvene og i havet. På 1960- og 70-tallet økte imidlertid bevisstheten rundt forurensning, og verden tok grep for å redusere mengden utslipp, sier forskningsleder Marianne Olsen i NIVA.
Det blir i NIVA-meldingen understreket at opprydding av forurensede sedimenter i dag er et prioritert område for norske myndigheter, ved at regjeringen hvert år bevilger store summer til opprydding, og at det finnes klare retningslinjer for håndtering av sedimenter. Miljødirektoratet har utarbeidet en landsdekkende handlingsplan for å håndtere forurensning.
LES OGSÅ (fra mai 2018):
