En av de varmeste og lengste somrene på lang tid førte til at klimaet fikk en ekstra knekk.
– Den omfattende hetebølgen og tørken i 2018 hadde negativ innvirkning på vegetasjonen over hele Vest- og Nord-Europa. Konsekvensen var at trærne og plantene det året ikke tok opp noe CO2 fra atmosfæren, som ellers normalt ville skjedd, sier seniorforsker ved NILU (Norsk Institutt for luftforskning), Rona Thompson.
Thompson er hovedforfatter av en nylig publisert artikkel i et spesialnummer av tidsskriftet Philosophical Transactions of the Royal Society B.
Forskningen er gjort på effekten av tørken i 2018, med utgangspunkt i data fra ICOS, som står for Integrated Carbon Observation System, et institutt som kontinuerlig måler klimaet via sine over 140 stasjoner over hele Europa.
Trær og planter visnet og døde
Den lange perioden med varme og tørke i 2018 førte til at store mengder planter og trær visnet og døde. Nå får vi vite at den europeiske vegetasjonen generelt sett ikke tok opp CO2 fra atmosfæren i det hele tatt det året, som følge av dette.
Forskerne opererer med begrepet NEE, som på norsk gis navnet økosystem-utveksling. NEE forteller om forskjellen mellom CO2-opptak og den totale respirasjonen fra landmassene. I Europa er opptak normalt sett for tiden litt større enn utslippene, og vi får et såkalt «sluk» av CO2 fra atmosfæren. Dette sluket motvirker delvis (6%) mengden CO2 som slippes ut fra menneskelig aktivitet i Europa, da spesielt fra fossilt brensel, skriver NILU.
Biosfære-sluket kan forsvinne
Den rekordlange tørkeperioden resulterte i at NEE for 2018 var nær null for Vest- og Nord-Europa. I de siste 10 årene har NEE alltid vært negativ, ifølge NILU.
– Implikasjonene av dette er at Europas naturlige CO2-opptak, som hjelper til med å kompensere for deler av CO2-utslippene fra fossile brensler, er sårbart. Klimamodeller forutsier at tørke om sommeren vil bli mer sannsynlig, noe som igjen betyr at det europeiske biosfære-sluket kan bli mindre eller til slutt forsvinne i fremtiden, sier Rona Thompson.
Det påpekes at absolutte NEE-verdier fra atmosfæriske inversjonsmodeller ennå er usikre.
