Melkøya, et av anleggene der det trøblet seg til for Equinor. Fotoelementer: Equinor / Joakim Aleksander Mathisen / CC By 2.0 lisens / Montasje Naturpress.
Annonse

Det er årstiden for kavalkader, for å se tilbake på året som har gått og oppsummere det viktigste. Har du hatt en følelse av at Equinor har hatt særlig mye å stri med, men ikke helt fått med deg alle detaljene som har flimret forbi?

Her er det du trenger å vite for å gå ut av 2020, i lettelse over at du ikke er toppsjef i Equinor:

1) Melkøya-brannen: Ti milliarder opp i flammer

Den 28. september brøt det ut en voldsom brann som startet i en gassturbin på Equinors gassanlegg på Melkøya rett utenfor Hammerfest i Finnmark. Anlegget prosesserer og kjøler ned gassen fra Snøhvit til flytende naturgass (LNG) før den sendes med skip ut på verdensmarkedet – nær fem millioner tonn i året. Det var store mengder olje tilknyttet den brennende turbinen, med risiko for spredning og en større brann.

Annonse

Petroleumstilsynet betegnet brannen på LNG-anlegget som «én av de mest alvorlige hendelsene i norsk petroleumshistorie».

Store deler av Hammerfest ble mørklagt av den kraftige røyken. Det tok timesvis før nødetatene hadde kontroll på brannen, og det ble klart at anlegget vil være stengt i ett år. Melkøya omsetter for rundt ti milliarder kroner i året.

Brannen på Melkøya brøt ut kun få dager etter Petroleumstilsynet gjennomførte et tilsyn på det samme anlegget. En viktig del av tilsynet var å undersøke risikoen for at det kunne skje en storulykke. I november kom tilsynets rapport. Den satte storbrannen i et enda grellere lys.

Tilsynet fant tekniske mangler, manglende utstyrskontroll og dårlig styring. Det var tre år siden sist Ptil hadde besøkt anlegget – den gang hadde de påpekt akkurat de samme tingene. Også i fjor fikk Equinor refs av tilsynet for dårlige vedlikeholdsrutiner og sikkerhetstiltak på Melkøya. Stikkprøver i høst viste at flere problemer ikke var fikset. Likevel hadde Equinor avsluttet alle sakene i sitt system for avviksbehandling.

«(Det) fremstår som om selskapet synliggjør mangler, men ikke håndterer risikoen de innebærer», skrev tilsynet. Eller «jukser og gir faen», som man ville sagt det på pauserommet. Da brannen brøt ut var det bare uker siden sist folk måtte evakuere fabrikken, fordi det oppsto lekkasje av brannfarlig gass.

«Vi tar tilbakemeldingene i Ptils tilsynsrapport på største alvor. Vi vil gå grundig gjennom tilbakemeldingene og vil svare på påleggene og lukke avvikene», uttalte direktør for Equinors landanlegg, Grete B. Haalandi en pressemelding.

Siden anlegget åpnet i 2007, har til sammen 178 uønskede hendelser blitt rapportert inn til Petroleumstilsynet. 68 av disse går under gasslekkasjer, utslipp eller brannhendelser, ifølge en kartlegging NRK har gjort.

Det er foreløpig ikke kjent om det er noen sammenheng mellom avvikene påpekt av Petroleumstilsynet, og den dramatiske brannen. Både Equinor og Ptil skal granske brannen i tillegg til politiets etterforskning.

2) Drittsaken: Ansatte vasser i ledelsens avføring

Kritikken etter brannen og tilsynsrapportene hadde ikke rukket å legge seg før Equinors selskapsledelse igjen fikk en ordentlig drittsak i fanget – sin egen dritt, bokstavelig talt: 23. november kunne Dagbladet fortelle at tarmbakterier fra ledelsens septiktank har lekket ut på Equinor-anlegget på Melkøya, i form av mengder med hvitt skum. Ledelsen har visst om den potensielt helsefarlige hesligheten i ett år, da det ble omtalt i en rapport fra Aquateam og Cowi i 2019.

Overfor Dagbladet bedyret Equinor at ledelsen lenge har prøvd, men ikke lykkes, i å finne ut «rotårsaken» til lekkasjen. Bellona, som anmeldte Equinor til politiet i Finnmark for det miljøorganisasjonen mener er et grovt brudd på arbeidmiljøloven, hevder i anmeldelsen at de eneste tiltakene ledelsen hadde gjort var å sette opp et stillas med plast for å holde skummet unna arbeiderne. Bellona mener dette ikke er godt nok, da skummet, og dermed tarmbakteriene, spres med vinden over et større område av anlegget – inkludert kantina.

Equinor bestrider smittefaren, og sier det ikke har registrert sykdom fra ansatte som har jobbet i nærheten av uttaket, med unntak av én, som fikk luftveisinfeksjon. Selskapet har ellers ikke ønsket å kommentere Bellonas anmeldelse.

Lederen av YS-forbundet Safe, Hilde-Marit Rysst, kunne ikke begripe hvorfor ikke problemet ble løst raskt.

«Dette er en bransje som er veldig innovativ, som får til de mest utrolige ting, og at vi i 2020 da snakker om at lekkasje fra en septiktank kan få utarte seg i over et år, er veldig spesielt», sa hun til Børsen.

3) Oljelekkasjer på Mongstad: Ignorerte «gammel moro» i årevis

Etter en uke med dritt nærmet det seg helg. Equinor gjorde som selskaper flest som sitter på en knusende rapport som må ut: De slapp den klokken kvart over fem fredag 27. november – men Dagens Næringsliv plukket det opp. Det var en intern granskning som konkluderte om uakseptable forhold i bedriften, denne gang på oljeraffineriet Mongstad. Raffineriet er Norges største, og brukes til å produsere bensin, diesel og flydrivstoff.

Aftenposten kunne fortelle at pressemeldingen ble sluppet på bakgrunn av at avisen konfronterte Equinor med at Miljødirektoratet holdt selskapet under streng oppsikt. Direktoratet fryktet at oljegiganten dreit i miljøet.

Tidligere i år oppdaget selskapet at det lakk olje ut i grunnen ved anlegget, og varslet Miljødirektoratet. I tillegg seg det oljeholdig vann ut i sikringsbassenget på anlegget, kunne pressemeldingen fortelle. «Sikringsbasseng» høres jo veldig sikkert ut, men bassenget er til for å samle opp renset vann før det slippes ut i fjorden. Hendelsen klassifiseres som «Rød 1», som er høyeste alvorlighetsgrad. Til sammen er 112 kubikkmeter olje måtte samles og fjernes.

Equinor hadde overhodet ikke kontroll: Granskningsgruppen skrev at utslippene kan ha foregått over flere tiår. Ansatte fortalte at dette området har sett noenlunde tilsvarende ut helt siden 1990-tallet. Tilbake i 208 skrev Dagens Næringsliv at de ansatte daglig avdekket rør som trengte reparasjon, og at raffineriet var så nedslitt at Equinor anslo å måtte bruke en halv milliard kroner på rehabilitering bare det året. 

«Som nyansatt på Mongstad fikk en forklart at årsaken til oljetilsiget var «gammel moro». For mange har dette skapt et inntrykk av at oljetilsiget skyldes forhold tilbake i tid, som det ikke lenger var mulig å gjøre noe med. Enkelte har også forklart at «gammel moro» ble brukt som forklaring eller unnskyldning på hvorfor det ikke var nødvendig å ta tak i utslippet», heter det i granskingsrapporten fra november.

Direktøren for prosessering, Irene Rummelhoff, uttalte i pressemeldingen at forholdene som ble avdekket i rapporten er «uakseptable», og presiserer samtidig at forholdene er utbedret.

«Granskingen viser at det har vært en utilstrekkelig forståelse av krav som gjelder for utslipp til grunnen, og at dette har ført til at vi på dette området har hatt en praksis som ikke er i samsvar med relevante miljøkrav», het det fra Rummelhoff.

Hun avfeide imidlertid direktoratets bekymring om at selskapet ikke bryr seg om miljøet. «Jeg føler jeg og mine kolleger jobber med miljøsaker og tar dette alvorlig», svarte hun til Aftenposten.

4) Brann i Europas største metanolfabrikk

Ny uke, nye muligheter – og ny brann. Onsdag 2. desember begynte det å brenne i Equinors metanolfabrikk på Tjeldbergodden i Aura kommune på Nordmøre. Anlegget består av tre fabrikker: Metanolfabrikken, som er Europas største og står for 25 prosent av kontinentets samlede produksjon, samt et gassmottaksanlegg og en luftgassfabrikk. 

Brannen startet i et tre etasjer høyt kompressorhus i tilknytning til fabrikken. Luftgassfabrikken og metanolanlegget ble stengt ned. Personellet på fabrikken måtte evakueres. Brannen ble lykkeligvis slukket i løpet av en time, langt raskere enn den på Melkøya en måned tidligere. En stor, svart røyksøyle kunne likevel sees på lang avstand.

Frode Alfheim, leder i LO-forbundet Industri Energi, betegnet brannen som en svært alvorlig hendelse, i et intervju med Teknisk Ukeblad.

– Heldigvis har ingen kommet til skade. Nå må vi komme til bunns i hva som har skjedd, slik at dette aldri kan skje igjen. Sikkerhet er det absolutt viktigste, sa Alfheim.

Politiet i Møre og Romsdal etterforsker brannen, og Equinor har lovet å granske hendelsen.

Det hele har foreløpig endt med at konserntillitsvalgt i Equinor, Owe Ingemann Waltherzøe, sendte inn et formelt, skriftlig varsel om «ukultur i selskapet». Det gjorde han på bakgrunn av henvendelser og tilbakemeldinger fra hovedverneombud, verneombud og tillitsvalgte ved forskjellige lokasjoner, heter det i varselet omtalt av NRK.

– Sikkerhetsarbeidet vårt i Equinor bærer veldig ofte preg av at økonomi blir satt foran sikkerheten, sa han til kanalen, og utdypet at fokus på å spare penger hadde gjort at selskapet gradvis, og i økende grad, har utsatt vedlikehold.

Direktør for sikkerhet og sikring i Equinor, Torger Rød, avviser at kostnadskutt har rammet sikkerheten.

5) Utenlandseskapadene!

Korrupsjonsetterforskning av forretningspartnere i Angola og svindyre kalkuner og tap i hundremilliardersklassen i USA til side: Onsdag 9. desember slapp NRK Brennpunkt en dokumentar som undersøker hvordan Equinors frackingvirksomhet i USA påvirker lokalbefolkningen på andre siden av Atlanteren:

«Det luktet som ammoniakk og klor og søtstoffer samtidig. Vi blødde neseblod. I dagene som fulgte kastet vi opp og var svimle», forteller Rebecca Bowen til kanalen. Bowens familie slet med migrene i over et halvt år i kjølvannet av en brannulykke ved et av Equinors fracking-anlegg i Ohio i 2014.

Fracking er en svært omstridt teknologi grunnet risikoen for miljøødeleggelser, blant annet forurensing av grunnvann og metanlekkasje. Det er forbudt i flere europeiske land av den grunn. Equinor bruker teknologien i USA, og ønsker å utvide virksomheten til Argentina.

Mer enn hundre tusen liter med kjemikalier brant i fem dager i strekk. Brannvesenet måtte avbryte slukningsarbeidet fordi de ikke fikk vite hva blandingene bestod av. Forurenset slukkevann rant til nærmeste elv, drepte rundt 70 000 fisk, og rant videre ut i Ohio River, drikkevannskilden til 3 millioner mennesker som bor i regionen.

Underleverandørene hemmeligholder ingredienslisten med henvisning til konkurransereglene. Ifølge NRK vet selv ikke Equinor innholdet i alle kjemikalieblandingene de bruker.

De rammete naboene har dermed hatt liten mulighet til å få hjelp fra blant annet helsevesenet til å undersøke omfanget og dybden av helseplagene de opplever, og som de mener skyldes utslippet, og dermed sikre riktig og best mulig behandling. De amerikanske miljøvernmyndighetene (EPA) gikk i 2016 gjennom tilgjengelig forskning på de kjente kjemikaliene som brukes i fracking, og kom fram til at flere er farlige for folks helse: Kreft, skade på nyrer og lever, reproduksjon, immunsystem og kroppsvekt.

Equinor mener funnene ikke berører selskapets virksomhet, at selskapet har god sikkerhet og følger lover og regler, påpeker at de ikke har ikke hatt noen saker med slike helsetilfeller. «Vi er opptatt av å være en god nabo», sier Equinors USA-sjef Hans Jacob Hegge til N


Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!