Grønn omstilling (Energiewende) og tiltak mot klimaendringer preger tysk næringsliv, og er ikke satt på pause selv om koronapandemien har rammet også Tyskland hardt.
I en landsdekkende undersøkelse i de 79 regionale industri- og handelskamrene (IHK) i Tyskland, har 2 600 selskaper svart på spørsmål om grønn omstilling i sin virksomhet.
Sammenlignet med fjorårets undersøkelse har antall bedrifter som har gjennomført klimatiltak økt fra 25 til 33 prosent. Ytterligere 50 prosent av de spurte er i gang med iverksetting eller planlegger tiltak. Hver fjerde bedrift har installert lokale strømanlegg som forsyner bedriften med fornybar elektrisitet.
Opprettholder klimaengasjementet
– At grønn omstilling står høyt på agendaen hos tysk næringsliv også i vanskelige tider, er gode nyheter. Fremover er det viktig at insentiver sørger for at næringslivet fortsetter å investere i tiltak som demper klimaavtrykket, sier Michael Kern, administrerende direktør i Norsk-Tysk Handelskammer (AHK), i en pressemelding.
Undersøkelsen viser at konsekvensene av korona ikke har hatt mye å si for bedriftenes klimaengasjement. Bare 36 prosent utsetter tiltak på grunn av Covid-19, mens syv prosent til og med satser på flere tiltak, eller raskere omstilling. 61 prosent ønsker en raskere utbygging av fornybar energi.
Industrien synes omstillingen er en utfordring
Likevel anser selskapene fortsatt at den grønne omstillingen er en utfordring snarere enn en mulighet for egen konkurranseevne. På en skala fra minus 100 (veldig negativ) til pluss 100 (veldig positiv) ligger barometeret på tvers av bransjer på minus 2,5. Byggenæringen og tjenesteleverandører vurderer det som litt positivt, mens handelsnæringen er litt på minus (-4).
Industrien skiller seg ut og havner på minus 17, altså at et flertall mener grønn omstilling er en utfordring.
CO2-prising og konkurranseevne
Bakgrunnen for dette er de høye energi- og strømkostnadene, som spiller en viktig rolle for energiintensive bransjer, ifølge AHK. Strømkostnadene i de foregående tolv månedene har steget hos 46 prosent av selskapene, bare syv prosent oppgir at strømmen har blitt billigere.
Fra 1. januar 2021 blir brensel dyrere grunnet den nye CO2-prisningen. Likevel vurderer 49 prosent av selskapene dette som et egnet instrument for å oppnå fremdrift i klimatiltak i næringslivet, mens 28 prosent ikke ser det slik. Særlig blant industriselskapene anses CO2-prisingen som skadelig for konkurranseevnen (38 prosent), mens 46 prosent angir et behov for å fritas fra ordningen.
– Særlig for bedrifter som konkurrer på verdensmarkedet utenfor EU er det viktig at det etableres en europeisk ordning som oppretter like konkurransebetingelser for alle aktører, for eksempel når det gjelder CO2-prising, kommenterer Kern.
