Ødeleggelse av myr og våtmark er et angrep på et stabilt globalt klima og naturmangfoldet. Et av de mest effektive grepene i møtet med natur- og klimakrisa er å stanse nedbyggingen av natur. Når vi nå skal reparere naturen må vi også stanse ødeleggelsene, og ikke la det bli en unnskyldning for å fortsette som før.
Å stanse tapet av naturmangfold og få de menneskeskapte klimaendringene under kontroll, er vår tids største utfordring. En million arter er truet av utryddelse globalt, ødelagt natur spiser allerede opp 10 % av verdensøkonomien og påvirker livene til 3,2 milliarder mennesker, ifølge Naturpanelet IPBES.
Som IPBES allerede har understreket henger klima- og naturkrisa tett sammen. Løsningene på dem må adressere begge krisene og sees i sammenheng. Vern og restaurering av (særlig karbonrik) natur er en betydelig del av løsningen på klimakrisa, samtidig som overgangen fra fossil til fornybar energi ikke må legge ytterligere press på naturareal og økosystemer.
Slutt på å gjøre myr om til jordbruksland?
En av de største naturvernseirene i nyere tid er forbudet mot nydyrking av myr. Tenk at vi har drevet med det helt frem til i dag! Den 2. juni i år fikk vi et generelt forbud mot nydyrking av myr. Frem mot forbudet var det en dobling i antallet søknader om nydyrking i Norge. I 2005 ble 10 000 dekar godkjent for nydyrking, men i 2018 hadde dette økt til 25 000 dekar. Mye av dette var myr. I følge Sabima har det de siste årene i snitt blitt nydyrka 6000 dekar myr årlig. Norske myrer lagrer rundt 3500 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Til sammenligning var de totale norske utslippene i 2019 på 50,3 millioner tonn.
Å holde mest mulig karbon i bakken er kjempeviktig dersom vi skal bremse klimaendringene. Dersom en myr dreneres eller nydyrkes går området fra å være et karbonlager, der karbon er absorbert gjennom århundrer, til å være en kilde til klimagassutslipp. Vil forbudet mot nydyrking av myr gjøre en slutt på det? Frykten er at dispensasjonsmulighetene fra det generelle forbudet både skal bli brukt og misbrukt av kommuner landet rundt. Men myra må vernes der den ligger, ikke bare der det passer inn.
La naturen ligge i fred
Vi må vare på naturen for å bremse klimaendringene, men klimaendringene er også blant årsakene til at vi må ta vare på mer natur. Aldri før har det vært viktigere å bevare dyrebestander, velfungerende økosystem og mangfoldet naturen byr på. Slik står vi bedre rustet i endret klima. Kampen om arealbruken tilspisser seg i det politiske ordskiftet, og våtmark og myr står sentralt.
Forbudet mot nydyrking av myr må være ett av mange steg på veien mot å stanse ødeleggelse av verdifull og umistelig natur. Stortinget har gitt klare signaler om tung vekting av hensynet til myr i arealsaker, og understreket at det er et «effektivt tiltak for å redusere karbonutslipp å ta vare på norsk myr og våtmark». Erkjennelsen må følges opp med de nødvendige forvaltningsverktøyene. Vi har ikke mer våtmark å tape, verken myrer eller elvedeltaer.
At klimagassutslipp knyttet til ødelagte våtmarker og eldre skoger ikke medregnes når vi skal bygge vindkraftverk, veier og hyttelandsbyer, viser hvordan forvaltningen svikter totalt.
Nye grep fra politikerne må komme, og det raskt. Statlige planretningslinjer som beskytter våtmarka synes nødvendig. Kommunene trenger dessuten bedre kunnskap om naturverdiene på sine arealer, slik at de kan lage gode arealplaner. Reguleringsplaner og arealbruk som strider mot nasjonale og internasjonale miljømål må trekkes tilbake. Det haster derfor med å få reguleringer og økonomiske insentiver som virker, og som legger til rette for en arealgjerrig politikk der naturforbruk er en dyr affære.
At klimagassutslipp knyttet til ødelagte våtmarker og eldre skoger ikke medregnes når vi skal bygge vindkraftverk, veier og hyttelandsbyer, viser hvordan forvaltningen svikter totalt. Kunnskapen om naturens naturlige karbonlager er ikke ny, og burde være allment kjent. Norsk samfunnsutvikling er en stor kalkulator, der sentrale verdier og kostnader ikke er lagt inn. Kostnadene overlates til fremtidige generasjoner.
Fortsette å ødelegge samtidig som vi reparerer?
Tiåret 2021–2030 er utpekt som FNs tiår for restaurering av økosystemer. Hele 83 % av verdens våtmarker har forsvunnet siden 1700. Også i Norge har tapene vært enorme, og anslag tilsier at en tredjedel av myrene under tregrensa er tapt. I forbindelse med lanseringen av ny naturindeks informerte Norsk Institutt for naturforskning (NINA) om at anslagsvis 7000 kvadratkilometer myr er grøftet av jord- og skogbruket. Mange grøfter er ikke tettet, men ligger som åpne sår i landskapet. Til tross for dette har vi i Norge vi så vidt startet arbeidet med å restaurere natur, enda det er få år til 15 % av forringet natur skal være restaurert, slik Stortinget har vedtatt.
80 myr-restaureringsprosjekter, de fleste i naturreservat (der man kanskje skulle tro at dreneringsgrøfter ble tettet umiddelbart som en del av vernet), er likevel en begynnelse.
Studien Global priority areas for ecosystem restoration ble nylig publisert i tidsskriftet Nature. Budskapet er oppløftende: Dersom vi restaurerer en tredjedel av verdens mest ødelagte naturområder vil det kunne lagre halvparten av alt karbonet atmosfæren er tilført siden den industrielle revolusjonen. For verdens fugle- og dyreliv vil en slik restaurering være av uvurderlig verdi, og redde bestandene av en rekke truede arter. Restaurering av natur er viktig og nødvendig, men blir svært paradoksalt når vi fortsatt ødelegger våtmark.
Klimaendringene og naturkrisen er nå, og med tanke på kostnader og tidsperperspektiv er bevaring et must.
