Foto: Skjermdump Oslo Economics / Unsplash.
- Annonse -
FIVH søker fundraisere

Da regjeringen sendte klimatiltak-utredningen Klimakur 2030 på høring, bestilte kjøttindustriens PR- og reklameorgan Matprat samt fagavdelingen Animalia en rapport fra konsulentselskapet Oslo Economics.

Klimakur-utredningen var et samarbeid mellom økonomer og fagfolk på tvers av direktorater og etater, og tok blant annet for seg klimakutt i landbruket. Dette stod Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) for. Utredningen utgjorde en viktig del av det faglige grunnlaget for regjeringens stortingsmelding om klimakutt det neste tiåret, den såkalte klimaplanen, som ble lagt frem i januar.

Klimakur konkluderte med at å kutte kjøttinntaket – og dernest produksjonen – i tråd med helsemyndighetenes kostholdsråd vil være det desidert billigste tiltaket for å redusere klimagassutslipp fra jordbruket – i tillegg til at det ville være bra for folkehelsa. Spesifikt betyr det å begrense kjøttspisingen ned til maks to kjøttmiddager i uka til fordel for grønnsaker.

Annonse

Utredningen konkluderte med at det også ville være en heftig «kur» for norske bønder: 8900 fjøs vil trolig legges ned som følge av tiltaket.

Kjøttbransjen ba Oslo Economics om gå gjennom utredningen og etterprøve hvilken samfunnsøkonomisk kostnad Klimakurs tiltak om redusert kjøttforbruk ville ha. Konsulentrapporten argumenterte sterkt mot regnestykkene til statens eksperter. Resultatet fra «mot-rapporten» ble lagt frem på et frokostseminar i juni 2020, i en serie kalt «Animalia og MatPrat forklarer»

Både Matprat og Animalia er styrt av Nortura og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (KLF).

Matprat er Opplysningskontoret for kjøtt og egg (OEK) sitt ansikt utad, og retter påvirkningsaktiviteten sin mot forbrukerne. Matprats oppgave er å hjelpe Nortura (Gilde og Prior) som markedsregulator med å fremme norsk kjøtt, og sørge for at nordmenn spiser mer av det kjøttbøndene produserer for mye av.

Animalia har sitt hovedfokus på bøndene, som en sentral aktør innen forskning og utvikling på dyrehelse og drift. Begge er finansiert av omsetningsavgiften, som er avgiften bøndene må betale når de leverer buskapen inn til slakteriet. Kjøttbransjen viste i høringssvaret til at «en uavhengig gjennomgang» av de samfunnsøkonomiske beregningene knyttet til Klimakurs kostholdstiltak påviste «vesentlige mangler og enkelte feil» i beregningene.

«Motrapporten» inneholdt stor feil – korrigerte ikke

Oslo Economics hovedinnvending, hvor de mener Klimakur gjorde feil, var at den regner helsegevinsten av å endre kosthold hvert år. Konsulentselskapet mente at man bare kunne regne inn denne gevinsten én gang. Med denne måten å regne på faller regnestykket på andre siden av streken samfunnsøkonomisk sett: Det koster mer enn det smaker, både helsemessig og klimamessig.

Helsedirektoratet, som har utarbeidet metodikken som ligger til grunn for Klimakur-beregningen, avviste Oslo Economics innvending som feil.

Direktoratet holder på at man skal regne med hvert år man lever med forbedret helse av sunnere kosthold, og verdien av å leve lenger enn man ville gjort uten endringen. Oslo Economics innrømmer at hovedinnvendingen deres, som var utslagsgivende for at tiltaket i klimakur ble samfunnsøkonomisk ulønnsom, var basert på en misforståelse.

Konsulentselskapet og kjøttbransjen endret likevel ikke rapporten i etterkant. Filter Nyheter er kjent med at det har vært diskusjoner om dette mellom Oslo Economics, Helsedirektoratet og Nibio i kjølvannet av dette.

Trakk helseforskningen i tvil

Samfunnskostnaden (helsetap, helsetjenestekostnader og tap av skatteinntekter fordi syke folk er ute av jobb) relatert til nordmenns konsum av rødt kjøtt, og bearbeidet kjøtt, utgjør ifølge Helsedirektoratet rundt 30 milliarder kroner. Dette er en viktig begrunnelse for at helsemyndighetene anbefaler folk å spise maks en halvkilo rødt kjøtt i uka.

Matprat skriver på egne nettsider, og uttaler til Filter Nyheter og i offentlige uttalelser ellers, at de støtter kostholdsrådene. Kjøttbransjen har et uttalt mål om at en tredel av folket skal tenke at MatPrat er til å stole på når det gjelder informasjon om klima og miljø og dyrevelferd, og at halvparten skal tro på at MatPrat er tilliten verdig angående helse og ernæring.

I motrapporten til klimakur bruker kjøttbransjen imidlertid mye plass på å problematisere rådene og kunnskapen om rødt kjøtts helseskadelige effekter.

Klaus Mittenzwei, som utarbeidet jordbruksbiten i klimakur-underlaget som forsker ved Nibio, er ikke uenig i at det finnes usikkerheter.

– Spørsmålet er om det er så sikkert hvor mye bedre liv man får av å spise mindre kjøtt. Det er vanskelig å isolere effekten fra kjøttspising på livsstilssykdommer, sier han.

Årsaken er at de som spiser veldig mye rødt kjøtt gjerne røyker og er overvektige i tillegg.

Kjartan Sælensminde i Helsedirektoratet har vært sentral i å utarbeide helsemyndighetenes metodikk for å beregne samfunnsøkonomiske effekter av å følge kostholdsrådene. Han reagerer på at Matprat sier de støtter rådene, samtidig som de bruker ressurser og bestiller rapporter som har som formål å spenne bein på nettopp rådene.

– Det er et problem at myndighetene driver med ting som er motstridende. Man subsidierer kjøtt på den ene siden, og bruker penger på å behandle sykdommene det medfører i den andre enden. Det er veldig dårlig samfunnsøkonomi. Man må bestemme seg, sier han til Filter Nyheter.


Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!

- Annonse -
FIVH søker fundraisere