Mikroplastutslipp fra kunstgressbaner skal reduseres med 90 % hvis ny regulering virker som den skal.
Tonnevis med mikroplast har blitt tilført naturen opp gjennom årene, men fra 1. juli kommer det nye restriksjoner fra myndighetene.
Regjeringen har nylig vedtatt en forskrift som skal redusere utslipp av mikroplastforurensning i form av gummigranulat fra kunstgressbaner. Forskere ved NILU, Akvaplan-niva og SINTEF sier seg fornøyde, men håper på et totalforbud mot gummigranulat fra bildekk på sikt.
I en pressemelding fra NILU bemerkes det blant annet at miljøgift-aspektet fortsatt er underkommunisert.
– Bildekk laget av SBR (Styrene-Butadiene-Rubber) skal for eksempel ikke kastes sammen med annet avfall, de må sorteres for seg og leveres inn til forhandler eller avfallsanlegg. Det er fordi SBR-materialet både inneholder og skiller ut et bredt spekter av miljøgifter, sier seniorforsker Lisbet Sørensen fra SINTEF Ocean.
– Men det er altså fortsatt lov å kverne dem i småbiter og fordele dem på kunstgress, sier Sørensen.
Lekker ut i sjøvann
NILU viser til en studie utført av COWI der det er funnet både ftalater, alkylfenoler og tungmetaller i gummi fra bildekk og i avrenningsvannet fra kunstgressbaner.
– MARS-prosjektgruppen fant i tillegg ut at benzothiazoler og andre organiske stoffer lekker ut i kontakt med sjøvann. I kombinasjon kan dette føre til høy dødelighet i marine hoppekreps, sier seniorforsker Claudia Halsband fra Akvaplan-niva. – I tillegg brytes gummigranulatet videre ned til mikroplastpartikler i hav og miljø, noe som også har skadelige følger.
Forskrift fra 1. juli: Skal redusere forurensningen med over 90%
I prosjektet «Sjekk kunstgressbanen!» i 2017 fant forskerne i samarbeid med skoleelever over hele landet ut at av omtrent 1% av gummipartiklene per 11-bane forsvant på ulikt vis hvert eneste år. Dette tilsvarer totalt ett tonn for én kunstgressbane, noe som igjen betyr at minst tusen tonn forsvinner fra alle 11-banene i Norge til sammen. I tillegg kommer gummi fra mindre baner og andre kunstgressanlegg.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn sier i en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet (KLD) at plastforurensning i naturen er et stort problem, både på land og i havet. I Norge ender mer enn 1500 tonn gummigranulat fra kunstgressbaner i naturen hvert år. Den nye forskriften, som trer i kraft 1. juli 2021, tar sikte på å redusere denne forurensningen med over 90 prosent.
Blant tiltakene regjeringen innfører for å hindre spredningen av gummigranulat fra kunstgressbanene er:
- Krav til fysiske barrierer rundt banen
- Krav til snørydding, oppsamling og behandling av granulatholdig snø
- Tiltak for å hindre at spillere og dommere tar med seg og sprer videre granulat når de forlater kunstgressbanen
- Eieren av kunstgressbanen skal dessuten vurdere om det lar seg gjøre å benytte annet dempende materiale enn gummigranulat, og gjøre det der det er mulig
I tillegg pålegges de ansvarlige for kunstgressbanene der det brukes gummigranulat å informere brukerne om risikoen for å spre gummibitene videre, og om tiltakene for å forhindre dette.
Kan komme forbud via EU
Ifølge KLD vurderer EU tiltak for å redusere bruken av gummigranulat, og at et forbud er ett av forslagene – men at dette nok ligger langt fram i tid.
– Risikoen for at SBR-gummigranulat fra kunstgressbaner havner på ville veier er fortsatt høy, sier seniorforsker Dorte Herzke i pressemeldingen fra NILU.
– Havner gummigranulatet ute i hav eller økosystem på land så kan det gjøre skade på både miljøet og på dyrs og menneskers helse. Den nye forskriften er et skritt i riktig retning, men som vi skrev i høringsinnspillet vårt må en komplett utfasing av SBR-granulat være målet. Derfor håper vi at EU og Norge vedtar enda strengere regler om ikke altfor lenge.
