På bøndenes prioriteringsliste ligger solenergi øverst. Ill.foto: Pixabay.

En ny undersøkelse har kartlagt hvilke klimagrep som norske bønder prioriterer.

Bøndene har i undersøkelsen blitt presentert for en lang rekke mulige klimagrep, og fått krysse av for alle tiltak de ville prioritert dersom driftsøkonomien hadde gitt rom for det.

– Seks av ti løfter frem innfasing av solenergi. Dette tiltaket scorer klart høyest, sier Marianne Kirchoff, banksjef for landbruk i Landkreditt Bank, i en pressemelding. Det er Landkreditt Bank som via Agri Analyse har gjort undersøkelsen.

Marianne Kirchoff er banksjef landbruk i Landkreditt Bank (foto: Bjørn H. Stuedal).

Fem av ti bønder nevner også grøfting, et mer tradisjonelt tiltak innen landbruket, som prioritet nummer to.

Et stykke bak de to toppønskene følger tiltak som GPS og presisjonsutstyr til traktor, slangespreder eller nedfellingsutstyr for husdyrgjødsel, bruk av jordvarme, biofyring samt investering i traktor eller minilaster som går på strøm eller gass.

Solenergi passer for landbruket

– Gårdsbruk har store takflater, så slik sett ligger forholdene godt til rette for å ta i bruk solcellepaneler, sier Svein Skøien, prosjektleder for klimasmart landbruk i Norsk landbruksrådgivning (NLR).

Han tror særlig bruk med husdyrdrift, der det er et jevnt behov for strøm året rundt, samt boligene på gården kan ha fordel av å fase inn solenergi. NLR opplyser at de merker økende interesse for dette, og viser til de høye strømprisene.

– Investeringsbehovet vil være fra rundt 500.000 kroner og oppover, men det er etablert støtteordninger til fornybar energi gjennom Innovasjon Norge. Våre rådgivere i NLR kan bistår bøndene i denne søknadsprosessen, sier Skøien.

– Drenering er klimatilpasning

Skøien sier dette om grøfting som et annet prioritert tiltak.

– God drenering gjør jorda mer robust. Behovet for å jobbe systematisk med dette blir særlig stort når vi får mer nedbør og styrtregn. Dette er rett og slett klimatilpasning, som vil gi bedre avlinger og vekst.

Ifølge Skøien vil kostnadene ligge på 4 – 5000 kroner per mål, eller noe mer på steinrik jord.

En tidligere undersøkelse i regi av Landkreditt, gjennomført høsten 2019, viste at tre av fire norske bønder synes det er viktig at landbruket tar i bruk ny teknologi og nye produksjonsmetoder for å bidra til å få ned næringens klimagassutslipp.

– Målingen synliggjorde en stor grad av positiv vilje til miljøvennlig omstilling. Det er tydelig at svært mange bønder nå også har tenkt gjennom hvordan de gode intensjonene kan operasjonaliseres på eget bruk. Det lover godt, sier Kirchoff.


- Annonse -
Vil du annonsere her?