Illustrasjonsfoto. Motivet er fra en tilfeldig kullgruve. Foto: Pxhere.

Det som kan være verdens største metanlekkasje har pågått i om lag et år.

Den største kullgruven i Russland, Raspadskaya i Kemerovo Oblast, skal ha lekket ut 90 tonn metan i timen. Utslippet ble oppdaget i januar, ved data innsamlet fra en kommersiell satelitt som overvåkes av et firma i Canada, ifølge The Guardian.

Lekkasjen pågår fortsatt, men i et mindre omfang nå. Utslippet skal være gått ned til omtrent en tredjedel av hva det var i januar. På den annen side regner man med at lekkasjen har pågått i et halvt år før overvåkingen i januar avdekket punktslippet.

Underrapportering

Metanlekkasjer fra kullgruveaktivitet er et problem flere steder i verden. I Australia meldes det om betydelig underrapportering av slike lekkasjer. En fersk rapport som omtales av BBC viste at metanlekkasjer fra kullgruver i Australia var dobbelt så store som de offisielle estimatene.

Det internasjonale energibyrået IEA har beregnet at kullindustrien i Australia slapp ut 1,8 millioner tonn metan i 2021, og det var dobbelt så høyt som det offisielle tallet.

Underrapportering og uoppdagede lekkasjer, samt det faktum at metan er mange ganger mer skadelig enn CO2 for global oppvarming, gjør at stadig flere understreker alvoret ved metanutslipp. På global basis regner Global Energy Monitor med at de samlede metanutslippene fra kullgruveaktivitet er høyere enn de samlede CO2-utslippene fra mer enn 1 100 kullkraftverk i Kina.

Har allerede bidratt til en halv grads oppvarming

Metan har 28 ganger større påvirkning på drivhuseffekten enn CO2. Men metan er kortlivet – der CO2 har en halveringstid i atmosfæren på 35 000 år, halveres metan på bare 12 år. Likevel er det beregnet at metanutslipp allerede har bidratt til 0,5 grader global temperaturøkning. Metan stod for 10 % av de globale klimagassutslippene i 2020. Tinende permafrost i arktiske strøk som følge av allerede igangsatte klimaendringer, særlig Sibir, kan komme til å bli en stor kilde til metanutslipp, og prosessen har startet. Nord i Sibir mener man permafrosten kan være opptil 1 500 meter dyp, og inneholde enorme mengder med metan. I tidsskriftet Nature anslås det i en vitenskapelig artikkel at metanmengden i permafrost kan tilsvare det dobbelte av CO2-mengden som allerede finnes i atmosfæren.

Landbruk i Norge

Norge er med i et internasjonalt samarbeid for å redusere de globale metanutslippene. Nesten 90 land deltar i dette samarbeidet hvor målet er reduksjon med 30 prosent innen 2030. I Norge står jordbruket for 55 prosent av metanutslippene, mens avfallsdeponi og olje- og gassvirksomhet står for mye av det resterende utslippet. I Norge har de totale metanutslippene gått ned med 24 prosent i perioden 1990 til 2020.


- Annonse -
Vil du annonsere her?