Verdier for svimlende 12, 5 milliarder kroner går rett i søpla når denne (spiselige) maten kastes av oss privatpersoner, og uvanene våre gir samtidig økte klimagassutslipp.
I tillegg kommer matsvinn fra andre sektorer. Tallene er fra 2020, og er beregnet av NORSUS, Norsk institutt for bærekraftsforskning. Det er naturligvis gjennomsnittet av matkasting fra husholdningene som er beregnet. Mange er flinkere enn dette, men dessverre er altså mange dårligere også.
Men muligheten for å forbedre husholdningsbudsjettet i de stadig trangere tidene ligger dermed ikke bare i å spare på strømmen. Mat- og handlevaner er også snublende nært.
– Matsvinn foregår i alle ledd i matverdikjeden, fra produksjon, i industri og handel til forbruker. Likevel er det hjemme hos oss forbrukere matsvinnet beregnes å være størst, en husholdning på fire personer kaster 160 kg mat i året, noe som tilsvarer 10 000 kroner i året, sier Knut Bjørgen, leder kommunikasjon og marked i Opplysningskontoret for Meieriprodukter.
Siden disse tallene ble lagt fram har matvareprisene steget. Derfor vil summen på 10 000 kroner være merkbart høyere i dag.
Dårlig planlegging
Noe av årsaken til det høye private matsvinnet kan ligge i at vi lager i stand for mye middagsmat, mener ekspert.
– Matvarer blir bortgjemt innerst i kjøleskapet, og mange kaster når de ser på datoen, selv før de har vurdert om maten fortsatt er spiselig. Det er lurt å ta seg en titt i kjøleskapet før man handler, alt for mange er dårlige på å planlegge og ender med å kjøpe for mye mat og mister oversikten. Kunnskap om riktig oppbevaring og noen matreddertips er nok også på sin plass. En myk gulrot trenger du ikke kaste, sier Iselin Bogstrand Sagen. Hun er ernæringsrådgiver for Opplysningskontoret for frukt og grønt.
Klimafotavtrykket av den norske matkastingen er beregnet til 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Matkasting står for 8 prosent av verdens klimagassurslipp, ifølge NORSUS.
