Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Det er Gautestad i Evje- og Hornnes kommune som denne gang står på Zephyr-menyen.
Selskapet vil transformere natur til vindindustri – eller til en «attraktiv vindmøllepark», som de uttrykker det. I realiteten dreier det seg om tolv vindturbinene på inntil 252 meters høyde og med vingediameter opptil 172 meter. Det foreslåtte vindkraftanlegget er lagt til arealer som kommunen har avsatt til landbruk, natur, og friluftsliv, med hensynssone til friluftsliv. Området med sitt løypetilbud og turmål regnes som et av «Agderbyens» mest attraktive rekreasjonsområder. I følge Norsk Luthersk Misjonssamband skal Gautestad fjellstue være et «fristed midt i naturens underverk». Slik vil det ikke bli, om Zephyr får viljen sin.
Zephyr har gjennom hemmelige forhandlinger lykkes med å få to grunneiere til å si ja. Dermed er en ny splittende vindkraftkrig på gang i Agder. Hva andre grunneiere måtte mene om verditap og ulemper omtales ikke. Dette til tross for at kommunestyret har sagt tydelig nei til vindindustri. Nei til vindkraft står fast, fastslo den nyutnevnte ordføreren fra Kristelig folkeparti i et intervju med Fedrelandsvennen 15. november. Ordføreren fikk full støtte for sitt syn ved enstemmig vedtak i kommunestyret dagen etter. Lokalpolitikerne ønsker ikke å ofre store naturarealer for ineffektiv og forurensende kraftproduksjon.
Zephyr hevder Gautestad Vindpark vil bli attraktiv for hytteeiere og Gautestad fjellstue. «Et vindkraftverk legger bare beslag på cirka 3 % av arealet i et konsesjonsområde, og turbinbladenes nederste punkt er langt over normal tretopphøyde. Det gir store muligheter for vern av natur og tilrettelegging for ulike verne- og bevaringstiltak inne i vindkraftverket», påstår selskapet i en pressemelding. Dette er en uttalelse som kan vitne om enten uærlighet eller mangel på kunnskap. Som kjent krever hver vindturbin et oppstillingsareal på størrelse med en halv fotballballbane. I tillegg kommer dominerende veianlegg som kreves for frakt av turbindeler. «I praksis endrer areal som legges ut til vindkraft karakter fra å være landbruks, natur og friluftsområder til industrielt utbygde områder. Dette understøttes av at hele området for vindkraft skal legges ut med formålet bygge- og anleggstiltak i kommuneplanens arealdel», poengterer Asplan Viak i et fagnotat utarbeidet på vegne av Kommunesektorens organisasjon (KS) datert 10. mars 2020 .
Hørbar støy og infralyd fra vindkraftanlegg kan være plagsomt på flere kilometers avstand, som får alvorlige konsekvenser for natur, folkehelse og eiendomspriser. «Innenfor konsesjonsområdet vil det være arealer som ikke bygges ut med tiltak, men hele området vil være influert av vindkraftanleggene i form av visuell påvirkning, støy, fare med hensyn til isfall fra propeller/master, og eventuelle utilsiktede utslipp av hydraulikkolje/gearolje fra turbiner. I tillegg vil de visuelle virkningene og støy kunne ha et større influensområde enn konsesjonsområdet», skriver Asplan Viak i nevnte fagrapport. Om Zephyrs planer ikke stanses, kan innbyggere og hytteeiere vente seg blinkende lys kveld og natt, skyggekast, iskast og utslipp av giftige plastpartikler i terrenget. Tap av eiendomsverdi, rekreasjonsverdi og naturkapital står i sterk kontrast til Zephyrs reklame for eget prosjekt.
Om Zephyr får viljen sin, vil naturen i Gautestad i Evje- og Hornnes kommune blir forvandlet til et støyende, diskolysende vindindustriområde. Kartene er basert på NVE sine kriterier for ulike konsekvenser og virkninger av vindindustri. Kartdesign: Bård S. Solem.
Hvem er Zephyr?
Bak Zephyr står Østfold Energi AS (50 %), som eies av kommunene i Østfold og Viken samt Viken fylkeskommune (45 % av aksjene). Resten av Zephyr (50 %) eies av Energikonsernet Vardar AS, som igjen er eid av 19 kommuner i tidligere Buskerud fylke. Å Energi står oppført med 13,19 % av A- og B-aksjer i Vardar. Det er Drammen kommune og Asker kommune som sitter på de største aksjepostene med over 40 %. Zephyr har siden starten i 2006, vært beryktet for konfliktfylte vindkraftutbygginger. Selskapet inntok Haramsøya utenfor Ålesund og måtte tilkalle politibeskyttelse for å verne seg mot lokalbefolkningen. Når konsekvensene av vindindustrien ble belyst, motsatte øyfolket seg å få sitt eneste fjell transformert til et støyende og iskastende industriområde. Øyfolket tapte kampen.
Dette er ikke første gang Zephyr forsøker å kjøpe seg tilgang til vindindustri i Agder. Vindkraftselskapet holdt på å velte fusjonsprosessen mellom Agder Energi og Glitre Energi, men Agder sine eierrepresentanter forlangte at Glitre kvittet seg med Zephyr før fusjonen. Senere ble Zephyr erklært uønsket i Grimstad. Nå herjer Zephyr sammen med milliardselskap for å få etablert vindindustri i Drangedal og Nome. Setesdal er fra før godt kjent med Fred. Olsen Renewables. Kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Åmli og Åseral har vært hjemsøkt av vindkraftprofitører i årevis. Splitt- og hersktaktikken til diverse utbyggere har satt sine spor. Zephyr kunne derfor vanskelig ha valgt et mer uegnet sted enn Gautestad for å teste statens økonomiske premiering av kommuner som stiller natur til disposisjon for vindindustri.
Forretningskonseptet
Offentlig eide Zephyr har spesialisert seg på utvikling og drift av prosjekter. Forretningskonseptet deres er enkelt. De starter med å kjøpe seg privatrettslig tilgang til naturområder gjennom såkalte hemmelige grunneieravtaler. Deretter må selskapet lykkes med å kjøpe seg offentligrettslig goodwill og tilgang fra kommunen som arealmyndighet. Gir energimyndigheten konsesjon, kan Zephyr selge sitt gryteklare prosjekt til høystbydende i et globalt marked. Økonomisk avkastning er det offentlige selskapets egentlige hensikt. Zephyrs aksjeeiere skal ha utbytte. På Haramsøya ble det det finske Taaleri SolarWind II-fondet som kjøpte de åtte vindturbinene. Offentlig eide Zephyr kjøper opp naturarealer i distriktene for å tjene penger ved salg av naturarealer til globale finansselskaper. Strømkundene i NO2 betaler for festen. Selskapet bør derfor kjeppjages fra Agder enn gang for alle.
Statens Janus-ansikt
Agder er landsdelen hvor energimyndighetenes uverdige vindkraftspill ble avslørt allerede i 2019, noe som resulterte i full stopp av konsesjonsbehandlinger. Energiloven omfatter ikke arealdisponeringer, men energimyndighetene villedet kommunene om lovforvaltningen. Norges vassdrags- og energidirektorat, som er underlagt Olje- og energidepartementet, tildelte i løpet av ti år konsesjoner omfattende et areal mer enn dobbelt så stort som alt areal anvendt til fritidsbebyggelse, gjennom alle tider.
I et høringsmøte i Stortingets energi- og miljøkomité 25. oktober 2023 synliggjorde Motvind Norge de mange lovbruddene i energiforvaltningen. I kjølvannet av en lang rekke avsløringer har vindkraftkonsesjoner i Agder blitt stoppet. I tillegg har plan- og bygningslov blitt endret, for å tydeliggjøre at den skal gjelde også i vindkraftsaker. Kommunens arealmyndighet er på ny fastslått i loven slik den også ble av Stortinget i 2008. I mellomtiden har energimyndighetene i ti år eksportert vår naturkapital til globale finansaktører som om det skulle være fossilgass, i strid med plan- og bygningsloven. Høyesterett har felt en enstemmig dom hvor utbygger og Staten tapte, men i over to år har energiforvaltningen likevel unnlatt å effektuere dommen på Fosenhalvøya. Det er på høy tid at Stortinget iverksetter en uavhengig granskning av energimyndighetenes arealdisponeringer i vindkraftsaker.
Zephyrs egen reklamefilm om utbyggingen av Guleslettene vindkraftanlegg forteller det meste om hva selskapet legger i begrepet «vindpark». Dette vindindustriområdet solgte Zephyr til BlackRock, Inc., som er verdens største kapitalfond, en amerikansk multinasjonal fondsforvalter med base i New York.
Innlegget ble først publisert på nettsidene til Motvind Norge.
