Allerede på første dag av klimatoppmøtet i Dubai kom landene til enighet om fondet som skal sikre støtte til fattige land som rammes av klimakatastrofer.
– Vi har skrevet historie i dag, sa møteleder Sultan Al Jaber etter vedtaket torsdag.
Gjennombruddet fikk stående applaus fra delegatene. Ifølge Al Jaber er dette første gang en viktig beslutning er tatt på første dag av et av FNs klimatoppmøter.
Nærmest umiddelbart erklærte en rekke rike land hvor mye penger de vil spytte inn i fondet. Tyskland skal bidra med 100 millioner dollar. Det skal også vertsnasjonen De forente arabiske emirater, skriver nyhetsbyrået Reuters.
EU stiller med 225 millioner euro, som tilsvarer 2,6 milliarder kroner.
– Opplever klimakollaps
Planen er at fondet skal sikre støtte til fattige og sårbare land som rammes av klimakatastrofer som det ikke lenger er mulig å unngå. Eksempler er havnivåstigning og hetebølger som forverres av den globale oppvarmingen.
FNs generalsekretær António Guterres kom med en kraftig advarsel om klimaendringenes konsekvenser i en videotale til Dubai-møtet på åpningsdagen.
– Vi opplever klimakollaps i sanntid – og følgene er voldsomme, sa Guterres.
Kort tid i forveien hadde Verdens meteorologiorganisasjon lagt fram tall som bekrefter at 2023 trolig blir det varmeste året som noen gang er registrert.
– Dette året har folkeslag over hele verden blitt rammet av branner, flom og brennhete. Verdensledere bør få frysninger av rekordvarme i verden. Og det bør få dem til å handle, sa Guterres.
Forhandlinger i forkant
At det såkalte tap og skade-fondet skulle opprettes, ble besluttet på fjorårets klimatoppmøte i Egypt. Men inntil nå har det vært uklart hvordan fondet skal fungere, hvem som skal bidra med penger, og hvem som kan få støtte.
Ifølge nyhetsbyrået AP er det nå klart at fondet plasseres hos Verdensbanken de første fire årene. En representant fra et utviklingsland vil få plass i styret.
Enigheten er et resultat av forhandlinger som har pågått i forkant av klimakonferansen Cop 28 i Dubai.
– Dette er uten tvil en svært positiv start på klimatoppmøtet, sier Norges klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en uttalelse.
– Vil jobbe hardt
Ifølge Eriksen vil Norge kunngjøre sitt bidrag til fondet i løpet av de neste dagene.
– Norge vil også jobbe hardt for at klimatoppmøtet gir sterke og tydelige signaler på utslippsreduksjoner, som er det aller viktigste for å unngå tap og skade.
Uttrykket «tap og skade» brukes i klimaforhandlingene om konsekvenser av klimaendringene som det ikke er mulig å tilpasse seg.
Også SV-representant og tidligere leder for Naturvernforbundet Lars Haltbrekken er glad for at fondet kommer på plass.
– Dette er gode og viktige nyheter og har vært et stridstema lenge. Det er på høy tid at fattige land, som har minst skyld i klimakrisen, får støtte til å reparere de skadene som klimakrisen påfører dem, sier han.
Stort behov
Kritikere har tidligere stilt spørsmål ved om fondet kan bidra med noe som er i nærheten av behovet i fattige land som rammes av hyppigere værkatastrofer som følge av klimaendringene. Så langt sier USA at de vil gi 17,5 millioner dollar til fondet, mens Japan stiller med 10 millioner dollar.
Og selv om fondet nå etableres, er det flere spørsmål som gjenstår. Et av disse er hvordan fondet skal finansieres lenger fram i tid, ifølge Reuters.
Mange miljøorganisasjoner og eksperter er likevel positive til torsdagens gjennombrudd.
– Tap og skade-fondet blir en redningsline til mennesker som befinner seg i sin mørkeste time, sier Ani Dasgupta fra World Resources Institute, ifølge The Guardian.
Fondet vil bidra til at fattige familier kan gjenoppbygge hjemmene sine etter katastrofer, ifølge Dasgupta. Han viser også til bønder som mister avlinger og folk som må flytte når havet stiger.
– Norges historiske ansvar er 65 milliarder kroner i året
Også for Elise Åsnes og Thea Erfjord fra Spire kom vedtaket i dag som en gledelig overraskelse. De er begge på plass i Dubai.
– Etter flere tiår med press fra det globale Sør er det godt at vi i dag går et steg videre og endelig vedtar et tap og skade-fond. Samtidig er det nå den viktige jobben starter. Det må sikres finansiering og gjøre fondet klimarettferdig, sier Elise Åsnes, leder i Spire.
Åsnes er bekymret for finansieringen til fondet. Ifølge Spire er det estimert et behov for 400 milliarder dollar per år innen 2030. Ifølge Norway’s fair share of meeting the Paris agreement, har Norge et historisk ansvar for å gi 65 milliarder årlig til klimafinansiering.
– Pengene Norge har lovet til klimafinansering er en brøkdel av det vi burde bidra med. Vi har tjent oss søkkrike på å forårsake klimakrisa, da må vi også betale for skadene. Det hjelper ikke å få på plass et fond om det ikke følges opp med ambisiøs klimafinansiering. Norge må bidra til fondet med midler og ta sitt historiske ansvar, sier Elise Åsnes.
En komité som ble nedsatt på COP27 har i ett år arbeidet med anbefalinger til hvordan fondet skal se ut.
Thea Erfjord om vedtaket: – Utrolig viktig
Thea Erfjord er aktivist og sitter i Spires klima- og naturutvalg. Hun har jobbet lenge for opprettelse av fondet, og mener at sivilsamfunnet nå må stå på for å sikre klimarettferdighet i fondet:
– Det er utrolig viktig for folk som allerede opplever de dramatiske og urettferdige klimaendringene, at vi endelig får et tap og skade-fond. Samtidig er vi bekymret for at fondet ikke holder det globale Nord ansvarlig nok. Det er usikkert om fondet klarer å sikre at lokalsamfunn og marginaliserte grupper får direkte tilgang til og reell medbestemmelse i fondet, sier Thea Erfjord.
Erfjord har via et internship jobbet med tap og skade hos sekretariatet for FNs klimakonvensjon (UNFCCC) i Bonn. På COP28 skal hun konsentrere seg særlig om dette temaet.
