Rovviltnemndenes vedtak om felling av en helnorsk ulveflokk og to grenseflokker innenfor ulvesonen opprettholdes. Naturvernforbundet er ikke fornøyd.
– Regjeringen følger rovviltnemndenes vedtak om lisensfelling av ulvene i det helnorske reviret Rafjellet og de to grenserevirene Rømskog og Fjornshöjden, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.
Rovviltnemndene vedtok i september en lisensfellingskvote innenfor ulvesonen på ett helnorsk revir og to revirer med tilhold på begge sider av riksgrensen mellom Norge og Sverige.
Vedtaket ble påklaget av Naturvernforbundet, og Klima- og miljødepartementet har nå behandlet klagen.
– Årets vedtak er en fortsettelse av den samme praksisen som tidligere års vedtak bygger på, sier miljøministeren.
– Altfor hard jakt
Naturvernforbundet er ikke overraskende svært skuffet over regjeringens beslutning.
– De 18 ulvene som skal skytes inne i ulvesonen, lever i tre forskjellige, stabile og forutsigbare ulvefamilier. Skyting av disse dyrene er kritisk for den svært truede ulvebestanden, sier leder Truls Gulowsen.
Han viser til at det har vært en nedgang på hele 31 prosent i ulvebestanden det siste året. Årsaken er altfor hard jakt, ifølge Gulowsen. Han mener «nedskytingen av ulv i Norge» skjer stikk i strid med internasjonale avtaler, konvensjoner og faglige råd.
– Stortinget har sagt at rovdyrene skal forvaltes på en økologisk og bærekraftig måte, men miljøstatsråd Bjelland Eriksen opprettholder vedtaket selv om det ikke ivaretar ulven. Vedtaket er svært alvorlig fordi ulven er en kritisk truet art som ikke har en biologisk levedyktig bestand i Norge, påpeker han.
Sverige har ikke åpnet for felling
Lisensjakta foregår fra 1. januar til 15. februar, og det åpnes i utgangspunktet for lisensfelling av til sammen tolv ulver i de aktuelle revirene innenfor ulvesonen.
Dersom det kommer nye opplysninger før eller etter lisensfellingsstart som viser at det er flere eller færre ulver som tilhører de aktuelle revirene, kan kvoten endres av statsforvalteren.
Utgangspunktet er at alle individene i de aktuelle revirene tas ut.
Samtidig opplyser departementet at det skal tas nødvendige forholdsregler slik at risikoen for feilfelling av ulver som ikke tilhører de aktuelle revirene, reduseres mest mulig.
Svenske myndigheter har ikke åpnet for lisensfelling på svensk side av grenserevirene Rømskog og Fjornshöjden. Dermed blir det kun lisensfelling på norsk side av revirene.
Bestanden er lik bestandsmålet
I 2016 vedtok Stortinget at det skal være fire til seks ungekull av ulv i Norge årlig, og at tre av disse skal være helnorske. Ungekull født i såkalte grenserevirer teller som en halv i det norske bestandsmålet.
Vinteren 2022 til 2023 ble det registrert tre helnorske ungekull og seks kull i grenserevir. Det vil si at det var seks ynglinger i Norge sist registreringssesong – likt med bestandsmålet.
Ifølge departementet er det hensynet til at bestanden holdes så nært bestandsmålet som mulig, som tilsier at det skal gjennomføres lisensfelling innenfor ulvesonen i år.
– Uten slik lisensfelling er det grunn til å tro at det våren 2024 vil være flere ynglinger enn bestandsmålet tilsier, på grunn av ulvens reproduksjonsrate og ulv som vandrer inn fra Sverige, skriver Klima- og miljødepartementet i pressemeldingen.
EU slipper trolig opp på vernet
I vårt naboland Danmark har man lagt opp til at det skal være plass til 10 familiegrupper på Jylland alene. Det vil tilsvare mellom 80 og 100 ulver, ifølge WWF. Bestanden i Danmark øker. Med en forlengelse av dagens utvikling og forvaltningspraksis vil Danmarks ulvebestand snart kunne bli større enn Norges. Våren 2023 var det 30 ulver i Danmark, og det ble registrert 14 valpefødsler.
I EU-landene er det tilsammen litt over 20.000 ulver i dag. Frankrike, Italia, Spania, Polen, Bulgaria, Hellas, Tyskland og Romania har alle bestander på mellom 1000 og 3300 ulver hver seg. I de fleste landene er bestandene økende eller stabile, og i dag er det bare Irland, Kypros og Malta som ikke har ulv.
– At ulven har kommet tilbake, er gode nyheter for biomangfoldet i Europa. Men mengden ulveflokker i visse europeiske regioner har blitt en reell fare, særlig for buskap, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i en pressemelding.
von der Leyen ønsker at EU skal legge til rette for at enkeltland skal få mer fleksibilitet i å håndtere bestandene sine, på grunn av økningen, skriver ABC Nyheter. Hvis et slikt forslag blir vedtatt, vil Bernkonvensjonen bli endret.
