I oppfølgingen av dette har Miljødirektoratet fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å utarbeide et forslag til en ny forskrift for kildesortering av plastavfall og matavfall i Norge, både fra husholdningene og næringslivet.
De nye avfallsreglene fra EU gjelder for hele Europa, og forplikter oss til å øke materialgjenvinningen av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet til 65 prosent i 2035. Matavfall og plastavfall inngår i dette målet. Norge sikter enda litt høyere enn det.
– Vi mener det er nødvendig at minst 70 prosent av matavfallet og plastavfallet fra husholdningene sorteres innen 2035. Det blir tøffe, men nødvendige tiltak for å nå kravene fra EU, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Husholdningene kildesorterer i dag omlag 38 prosent av matavfallet og 25 prosent av plastavfallet, opplyser Miljødirektoratet. 70 prosent av norske kommuner har et tilbud om kildesortering av matavfall i dag, og 90 prosent har én eller annen form for sortering av plastavfall.
Også private bedrifter, offentlige etater og organisasjoner som produserer slikt avfall må øke sin kildesortering. Disse får et generelt krav til kildesortering uten at det settes krav til at en bestemt andel avfall må sorteres ut, opplyser direktoratet.
MD anslår at forskriften vil øke materialgjenvinningen av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet med sju prosentpoeng. Dette målet er ikke nok for å nå kravene fra EU, men «er et nødvendig første skritt», skriver MD, og legger til at det senere vil kunne bli nødvendig med ytterligere krav til utsortering av flere avfallstyper.
140 kroner mer i renovasjonsavgift
Det vil ifølge direktoratet koste opp mot én milliard kroner i året å møte de foreslåtte forskriftskravene i startfasen. Av dette vil store deler av kostnadene gå til informasjon og kommunikasjon, for å få folk til å kildesortere bedre og til å etablere bedre ordninger for å samle inn utsortert avfall.
Dette vil tilsvare om lag 140 kroner per person i året i økte renovasjonsgebyr i starten.
– Kostnadene vil være høye i startfasen, men deler av dette er engangskostnader som vi ikke trenger å gjenta når vi senere må innføre økte krav til sortering også for andre avfallstyper, som følge av kravene i EU-regelverket. Infrastrukturen rundt innsamlingen vil da være på plass og folk vil ha blitt flinkere til å sortere riktig, sier miljødirektør Hambro.
Forskriften omfatter også landbruket
Miljødirektoratet foreslår at kildesortering av plastavfall kan erstattes av annen type sortering, for eksempel i kommunens sorteringsanlegg, dersom metoden er minst like effektiv for å nå kravene til utsortering. Flere kommuner har allerede slike anlegg.
Det er også ventet et EU-krav om kildesortering av matavfall fra 2023.
Også landbruksnæringen får krav til sortering av plastavfall, etter den nye forskriften. Dette skal sørge for å opprettholde dagens nivå på innsamling og materialgjenvinning av landbruksplast.
– Landbruket har hittil hatt en frivillig avtale om levering av landbruksplast. Siden denne avtalen har utløpt, er det behov for å innføre virkemidler som sørger for at dagens innsamlingsløsning fortsetter, sier Hambro.
