– Hadde ikke naturen tatt opp og lagret klimagasser, ville verden allerede sprengt temperaturmålene i Parisavtalen. I årene framover blir naturen en svært viktig del av klimaløsningen, både internasjonalt og her i Norge. Vi må ta vare på de karbonlagrene som finnes, og på naturens evne til å lagre mer, sier Jon Bjartnes, (bildet) miljøpolitisk nestleder i WWF.
Bjartnes uttaler seg på bakgrunn av lanseringen av en ny rapport som NINA, Norsk Institutt for naturforskning har utarbeidet på oppdrag fra WWF.
Fra rapporten fremgår det at det lagres mye karbon i norske økosystemer, spesielt i jordsmonnet og vegetasjonen. Det er antatt at 80 prosent av karbonet som er bundet opp på land, er bundet i jordsmonnet, og at dette er tre ganger mer enn i atmosfæren. WWF trekker konklusjonen at naturødeleggelser som fører til klimagassutslipp – og da særlig fra jordsmonnet – må stanses hvis klimaendringene skal bremses.
Det vises til at FNs klimapanel har uttalt at å ta vare på og øke karbonlagrene er en av de sikreste måtene å motvirke ekstreme klimaendringer på.
WWF vil ha et eget nasjonalt mål om å øke den naturlige karbonlagringen i norsk natur, og mener et slikt mål må komme på toppen av de eksisterende klimamålene, samt følges av en strategi for hvordan det kan nås.
– Det betyr for eksempel å innrette jordbruk, skogbruk og beiting slik at vi tar vare på og øker karbonlagrene i jorda. Det betyr å ta hensyn til karbonlagrene når vi vurderer å bygge ned naturen for å lage veier, vindkraftverk eller hytter. Og det betyr å restaurere og verne den naturen som har stor betydning for å begrense klimaendringene, som myrer, skog og tareskog, sier Jon Bjartnes.
Etterlyser ny forvaltningspraksis for skog
Intensivt skogbruk, grøfting av myr og hyttebygging reduserer karbonlagringen i Norge, ifølge rapporten. Det anslås at karbonlagrene i boreal skog eldre enn 200 år, var dobbelt så høy før intensivt skogbruk begynte, sammenlignet med situasjonen i dag.
Dette forklares med at når mesteparten av biomassen fjernes fra skogen, hindres tilførsel av karbon til jordsmonnet, og i tillegg øker utslippene fra jordsmonnet når jorden blir forstyrret. Karbonlageret i levende trær fortsetter å øke med tiden, og i tillegg har gamle skoger store mengder av død ved som bidrar til å lagre karbon. En endring av dagens forvaltningspraksis i skog kan øke karbonlagringen, foreslås det fra NINA-hold, som opplyser at 91% av den produktive skogen i Norge blir høstet ved flatehogst.
– Økt vern av skog og restaurering av skog med dårlig tilstand vil være viktige klimatiltak. I tillegg kan en endring av forvaltningspraksis med en mer skånsom skogsdrift bidra til større karbonlager i skogøkosystemer. Dette kan være lenger rotasjonstid mellom hogst, sette igjen flere trær i hogstområder og la hogstavfall ligge igjen, sier NINA-forsker Jenni Nordén.
Myr – et enormt karbonlager
Drenering av myr og nedbygging og uttak av torv, er også store klimatrusler. Utslippet fra ødelagt myr er estimert til 5,55 megatonn CO2-ekvivalenter årlig, noe som tilsvarer 10 % av Norges totale utslipp i 2013.
Betydningen av myr understrekes videre av at selv om myr bare utgjør 3 % av landarealet i verden, er omtrent 20 % av alt karbon i jordsmonn lagret i torv. I Norge dekker myr 9 % av landet, ifølge NINA.
Tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har sammenlignet det beregnede karbonlageret i norske myrer, på minst 3500 millioner tonn CO2-ekvivalenter, med utslippene fra bilkjøring.
«Dette tilsvarer nesten 400 års bilkjøring på norske veier om man legger til grunn utslippene fra veitransporten i 2017. I tillegg bidrar myr med et stort naturmangfold. I alt 183 truede arter lever i myr og annen våtmark», skrev Elvestuen i Nationen i fjor.
Koblingen mellom myr og karbon er at i myr skjer nedbrytning av organisk materiale svært sakte, og torv, det delvis omdannede materialet, binder karbon. Når myr grøftes og dreneres dør torvmosen i overflaten og karbonfangsten stopper opp. CO2 og lystgass lekker i tillegg fra omdanningen av torv nede i myra.
Vil ha «naturkur» i tillegg til klimakur
Forskerne i den nye rapporten sammenholder karbonbetydningen i naturen med de foreslåtte tiltakene for å kutte klimagassutslipp som tidligere i år ble lansert i rapporten Klimakur 2030.
– Vi foreslår at det i tillegg til klimakur utredes en tilsvarende naturkur. Målet bør være å gjennomføre den norske handlingsplanen for naturmangfold, følge opp funn og anbefalinger fra det internasjonale naturpanelet (IPBES) og de nye globale målene som skal vedtas av Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) tidlig i 2021, sier NINA-forsker Graciela M. Rusch.
En slik naturkur vil kunne bidra til at Norge opprettholder et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand, noe som er svært viktig for lagring og opptak av karbon, understrekes det fra NINA. Naturkur bør blant annet inneholde oversikt over tiltak og løsninger som er bra for både naturmangfold og klima, heter det.
