Myndighetenes Klimasats-ordning ble etablert i 2016, og tilbyr delfinansiering av kommunale og fylkeskommunale tiltak for klimakutt. De årlige bevilgningene har kommet i statsbudsjettet, og ordningen var planlagt å skulle vare i minst fem år. 2020 er siste år i denne femårsperioden.
En eventuell videreføring av Klimasats-ordningen besluttes av regjeringen og Stortinget.
– Vi er helt avhengig av det lokale klimaarbeidet for å redusere de norske utslippene. Det er flott å se hvordan Klimasats mobiliserer små og store kommuner over hele landet. Ordningen bidrar til den grønne omstillingen lokalt og blant dem kommunene samarbeider med om utvikling og tjenester, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn i en pressemelding.
Så langt har Klimasats støttet over 1300 prosjekter med til sammen 900 millioner kroner. Nå er en ny tildelingsrunde klar, og kommunene får ved dette høvet omlag 250 millioner kroner i støtte.
– Vi får stadig flere og bedre søknader for å kutte utslipp av klimagasser, og kommunene er mer ambisiøse. Vi er fornøyde med at det lokale klimaarbeidet foregår over hele landet, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Senere i 2020 skal det deles ut rundt 90 millioner kroner øremerket utslippsfrie hurtigbåter. Det er delt ut omlag 6 millioner kroner til hurtigbåter i denne tildelingsrunden.
Verdens første helelektriske 35-tonns gravemaskin
MD melder at de mer teknologisk avanserte løsningene, knyttet til Klimasats-midler, nå sprer seg utover i landet.
Her er noen eksempler på prosjekter som er støttet av Klimasats-potten:
- I 2017 fikk Horten kommune Klimasats-støtte til å bygge ny videregående skole. Her ble det brukt mange elektriske og utslippsfrie maskiner, og bygget sto klart i 2019.
- Gjøvik kommune fikk Klimasats-støtte i 2017 for å ta i bruk en elektrisk tårnkran og verdens første helelektriske 35-tonns gravemaskin.
- I 2020 får Trondheim kommune støtte til utslippsfri anleggsplass på Marinen, et populært friområde ved Nidarosdomen og Nidelva.
- Bodø kommune får i år støtte til å arrangere en leverandørutviklingskonferanse om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.
Vil ha søknader der løsningene ikke finnes ennå
Kommunene ble i år oppfordret til å søke på prosjekter som tar vare på karbonrike arealer, som skog og myr.
Blant søknadene som var av denne kategorien, var en fra Kinn kommune, som vil kartlegge arealtypene i kommunen for å vurdere bevaring og hindre nedbygging som kan gi utslipp av klimagasser. Kunnskapen vil bli brukt til å lage ny arealdel i kommuneplanen. Det kan bli et godt eksempel for kommuner over hele landet, mener Miljødirektoratet.
– Hvis det finnes utslippsfrie løsninger, er det viktig at kommunene stiller krav om det i anskaffelsene sine. Vi oppfordrer også kommunene til å etterspørre løsninger som kanskje ikke er å få tak i ennå, for å bidra til at løsningene kommer. På den måten kan kommunene drive fram ny og mer klimavennlig teknologi, sier Ellen Hambro.