Rømt oppdrettslaks truer villaks og sjøørret, også i mindre kystvassdrag, viser ny kartlegging.
Ifølge genetiske analyser utført av forskerne ved laboratoriet NORCE LFI, viser villfisk i disse vassdragene «til dels ekstremt høy grad av oppdrettsopphav», tilnærmet det en skulle kunne forvente om alle individer var avkom etter rømt oppdrettslaks, melder forskerne bak det nye prosjektet. På Vestlandet viste for eksempel lakseprøvene fra fjellvassdraget på Sotra og småelver i Hardanger, at oppdrettsopphav i laksen var på opptil 95,4 %.
Forskningsinstitusjonen NORCE LFI, der LFI står for Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, har sammen med NINA – Norsk institutt for naturforskning, utført prosjektet som er finansiert av Miljødirektoratet.
– Dette prosjektet er det første av sitt slag i små elver og viser behovet for å overvåke og håndtere situasjonen i disse små men tallrike vassdragene, sier prosjektleder Ulrich Pulg (bildet) i NORCE LFI.
Pulg understreker at selv om hver enkel elv er liten, er summen av habitatet stor. Det regnes med mer enn 2000 slike små kystvassdrag i Norge. Det finnes laks i langt flere vassdrag enn de offisielt registrerte 448 laksebestandene, og også langt mer enn i de rundt 1300 registrerte vassdrag med anadrom fisk (lakseregisteret).
– Rømt oppdrettslaks en av de største truslene mot norsk villaks
Overvåking av innkrysning og innsig av oppdrettslaks, og uttak av oppdrettsfisk, gjennomføres i en rekke lakseelver, men i mindre kystvassdrag har denne tematikken ikke blitt belyst tidligere, opplyser NORCE.
– Det er også slik at villaksen vi finner i disse kystvassdragene er ekstra sårbare siden de er fåtallig. Så selv få rømte fisk kan føre til at oppdrettslaks tar over dominansen i vassdraget, sier Pulg, og viser til at innkrysning av rømt oppdrettslaks er en av de største truslene mot de norske villaksstammene.
NORCE peker på at grundige analyser fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning tidligere har pekt på det samme. De nye resultatene viser at rømt oppdrettslaks i tillegg kan være en direkte konkurrent mot sjøørret og med dette redusere antall sjøørret i et vassdrag, er konklusjonen.
– Nye fakta
Pulg understreker at per i dag er disse fakta NORCE nå kommer med, nye. De mange små lakseførende vassdrag har ikke vært i fokus tidligere og er ofte blitt oversett.
Sten Karlsson (NINA), som har stått for de genetiske analysene, sier dette:
– Vi i NINA har aldri har funnet så høy grad av innkrysning av oppdrettslaks i en stikkprøve fra et vassdrag som i denne studien her.
Dette fant forskerne:
Innkrysning av oppdrettslaks i laksunger fra 11 mindre kystvassdrag på Vest- og Sørlandet ble analysert (middel vannføring 0,085-1,8 m3/s). Det ble påvist innkrysning av oppdrettslaks i nesten alle vassdrag, med store variasjoner mellom vassdrag og regioner.
Vestlandet:
- Lakseprøvene fra Fjellvassdraget og Øyreselva viser en ekstremt høy grad av oppdrettsopphav på henholdsvis 95,4 % og 92,5 %, etterfulgt av Austrepollelva med 21,5 % oppdrettsopphav, og Steinviksbekken og Matreelva med henholdsvis 12,8 % og 14,7 % innkrysning.
- Estimert innkrysning i prøvene fra Apeltunelva og Sælenelven var på henholdsvis 6,5 % og 7 %.
Rogaland og Agder:
I Rogaland og Agder ble det estimert en lavere grad av innkrysning.
- I Forsandåna (Rogaland) ble det estimert 4,9 % innkrysning, i Logbekken 9,5 %, og Lonebekken 4,5 %.
- Det ble ikke målt innkrysning av oppdrettslaks i Storebekken (Agder).
Resultater viser at små kystvassdrag kan virke som formeringssted for rømt oppdrettslaks.
Kilde og begge foto: NORCE.
