Fra Hardbakke i Solund / Ordfører Gunn Åmdal Mongstad (Sp). Foto: Eeerlend, Wikimedia Commons / Privat.
- Annonse -

Naturkampen er plattformen der norske kommuner måles på hvordan de forvalter naturen sin. Nå er Sabima, organisasjonen som står bak, klar med årets topp-og-bunn liste.

Solund kommune i Ytre Sogn i Vestland fylke topper årets liste. Tilsammen skåret Solund 63,25 poeng ut av 100 mulige. Rangeringen er gjort på to hovedtemaer, «Satser kommunen på naturen?» og «Beskytter kommunen naturen?». Innenfor disse hovedtemaer er det en rekke underkriterier.

Solund fikk bare 42 poeng på satsing på natur, men fikk 84,5 poeng for beskyttelse av natur, og i sum var dette nok til å havne aller øverst i Naturkampen i Norge. Som en god nummer to ligger Nesodden kommune i Viken fylke.

Generalsekretær i Sabima, Christian Steel. Foto: Kjetil Aasmundsson, Naturpress.

– Ingen kommuner får toppscore, sier generalsekretær i Sabima, Christian Steel (t.v.).

– Vi håper og tror at det naturopprøret vi opplever nå før valget vil gjøre at lokalpolitikere landet over blir mer bevisst sin viktige rolle som naturens førsteforsvarere. Får vi i tillegg en regjering som gir kommunene de ressursene de trenger for å satse på bevaring av natur, og styrke lover og regler, kan vi få vesentlig høyere poengsummer neste år. Og det må vi ha, om vi skal ha en sjanse til å stanse det særdeles urovekkende tapet av artsmangfold.

– Årets vinner Solund trekker det lengste strået blant annet fordi de har rapportert at de det siste året ikke har gitt dispensasjoner til å bygge verken i strandsonen, på jordbruksareal eller langs ferskvann. Det løfter dem også at de er i ferd med å utvikle en kommunedelplan for naturmangfold, sier Steel.

Sist havner gjerne kommunene som ikke rapporterer, forklarer han.

– Melder man ikke hvilke valg man tar som påvirker natur, kan man heller ikke få poeng. Vi utfordrer alle som ikke er fornøyde med egen plassering til å skaffe seg oversikt over naturtap og naturverdier i egen kommune ved blant annet å rapportere bedre – og til å skjerpe kommunens dispensasjonspraksis.

Se fullstendig liste over Norges kommuner her.

– Vi må forstå hvorfor vi ikke kan bygge

Ordfører Gunn Åmdal Mongstad i Solund er godt fornøyd med å toppe årets liste.

Ordfører i Solund, Gunn Åmdal Mongstad. Foto: Privat.

– Vi var vel nummer tre i fjor også, så dette gir inspirasjon til å jobbe videre. Men vi skal være ydmyke og innse at vi drar fordel av å være en liten kommune uten utbyggingspress. Jeg mener det er viktig å ta vare på naturmangfoldet, men tror det gjøres det best ved at det faktisk bor folk her. Da må det være lov å bygge seg et hus, sier hun.

Mongstad er opptatt av at kunnskap om natur og miljø må være forankret i lokalmiljøet.

– Vi må forstå hvorfor vi ikke kan bygge der og der. Hvis vi skal lykkes må vi ha med de som bor her. Jeg tror det må starte helt nede i skolene og barnehagene, det trengs å gjøres mer med kunnskapsnivået. Og vi har en vei å gå, sier hun.

Solund skåret likevel 100 % på delkriteriet naturkompetanse i kommunen i årets Naturkampen.

Kommunen er aktiv i et prosjekt som heter Fjordkysten regionalpark.

– Her jobber vi med verdiskaping. Et samvirke som er opprettet driver et sentrumsnært villsaulag, og har over 100 medlemmer. På denne måten driver vi skjøtsel av kystlynghei med beiting, og i år er dette prosjektet nominert til Europarådets landskapspris, forteller Mongstad.

Et annet initiativ som Solund deltar i er strandrydding gjennom Fjordane Friluftsråd. I år er Strandryddepakka” lansert, og gjennom denne tilbys næringslivet løsninger for å støtte arbeidet mot marin forsøpling i Sogn og Fjordane.

Et kriterium som Solund skåret svakt på i Naturkampen er gammel arealplan, fra 2011. Men en ny er straks ferdig, opplyser ordfører Gunn Åmdal Mongstad.

Streng praksis

Kommunen i Norge som er best i deltema beskyttelse av natur, er Fyresdal i Telemark. 89,29 poeng ble kommunen tildelt. I totaloversikten havner den lille Vest-Telemark-kommunen på 10. plass.

Erik Skjervagen (Ap) er Fyresdals ordfører og en smule overrasket over kommunens plasseringer.

– Jeg må innrømme at jeg ikke visste om dette, sier han når Naturpress ringer.

– Det er nok å skryte på oss noe å si at vi har vært veldig bevisste, men på enkelte områder vet jeg at vi har vært flinke. Vi har stort sett begrenset hyttebyggingen inn i to områder, og vi har en streng praksis på utbygging på jordbruksarealer. Grunneiere har dessuten vært flinke til å verne skog. Vi har også god drahjelp fra stat og fylkeskommune som legger retningslinjene for mange ting, og det har sikkert bidratt noe til vårt gode resultat, sier han.

Ordfører Skjervagen legger til at kommunen har hatt et utstrakt samarbeid med Faun naturforvaltning.

Ikke mange gode kommuner

Men selv om de kommunene som ligger best an i Norge på naturforvaltning har et akseptabelt nivå, er det ikke slik generelt. Kun 20 prosent av kommunene klarer mer enn 50 poeng i score, og selv den beste kommunen har altså ikke mer enn 63 poeng.

– Det er ganske dystert for naturen, kommenterer Fredrik Vikse i Sabima, prosjektleder for Naturkampen.

– Vi har fire nye indikatorer på årets måling sammenlignet med det første året, så jeg kan ikke si sikkert om det har gått opp eller ned. Det er ingen kjempetrend i noen retning. Men mange kommuner bygger mye og gir mange dispensasjoner, og det fører til at naturen svekkes, sier han.

Vikse påpeker at det er kjempestort sprik mellom topp og bunn.

– Det må nasjonal politikk inn og krympe dette spriket, sier han.

Men noen kommuner satser mer på natur enn andre.

– Enkelte kommuner har en politikk som viser at de ønsker å gjøre noe. Noen har for eksempel en kommunedelplan for naturmangfold, sier han.

Naturkampen ser ut til å ha ansporet kommune-Norge noe.

– Over 700 har meldt seg på seminaret vi holder i forbindelse med lanseringen av resultatene i Naturkampen. Det er veldig bra med interesse fra kommunene, sier Vikse.

– Vår ødeleggelse av natur må opphøre

Fra Sabima – som er paraplyorgansasjonen for de biologiske foreningene i Norge – advares det nå om at livsviktige økosystemtjenester er i fare:

«Tapet av arter akselererer og flere arter er truet av utryddelse enn noen gang i menneskets historie. I Norge står hver femte art på lista over arter som er i ferd med å forsvinne fra vår natur. Artene er avhengige av hverandre og når noen dør ut, påvirkes økosystemer. Vi vet ikke hvor mange arter som kan forsvinne før økosystemene ikke lenger leverer gratistjenestene vi mennesker er avhengige av. Vi vet at det er nødvendig at vi stanser tapet av naturmangfold. Og den største trusselen er at vi mennesker bygger ned for mye natur. Vi ødelegger rett og slett leveområdene til planter, sopp, lav, insekter, fugler og dyr», skriver organisasjonen.

Generalsekretær Christian Steel mener at naturkrisen kan oppleves fjern og stor, men at løsningen i Norge ligger nær oss, nemlig hos lokalpolitikerne våre.

– Naturpanelet sier at vår ødeleggelse av natur må opphøre om vi skal komme unna naturkrisen vi styrer mot. Og her i landet er det kommunene som forvalter artenes leveområder. De lager arealplaner og bestemmer hvor det kan bygges eller ikke, i all hovedsak, sier Steel.

Slik kan kommunene bli bedre

Dette er punkter som gir kommunene muligheter til å klatre på listene i Naturkampen:

  • Investert i naturkompetanse
  • En fersk arealplan
  • Laget en kommunedelplan for naturmangfold
  • Regulert områder til natur
  • Vedtatt at de skal være arealnøytrale i sin kommuneplan
  • Bygget få hytter
  • Gitt få eller ingen dispensasjoner til bygging i strandsonen
  • Bygget lite på jordbruksareal
  • Gitt få eller ingen dispensasjoner til å nydyrke myr og fastmark
  • Gitt få eller ingen tillatelser til bygging langs ferskvann
  • God økologisk tilstand i elvene, bekkene, ferskvannene og kysten sin
  • Gitt få eller ingen dispensasjoner fra plan generelt
  • Fått vernet arealer til natur

  • Når du først er her: Naturpress har ingen millionærer i ryggen, og vi er helt avhengig av støtte fra våre lesere. Å bli abonnent koster kun 83 kroner i måneden hvis du kjøper for ett år. Pengene går direkte til mer og bedre miljøjournalistikk. DU får tilgang til alt innhold (+sakene).


    - Annonse -