– Vi kan ikke overvurdere betydningen av at dette karbonet forblir trygt lagret i tropisk torvmark; det er helt kritisk for å bekjempe klimaendringene, sier forskere.
Det er Kongo det handler om, som har verdens største tropiske torvmark, og som utgjør et enormt karbonlager. En ny studie har avdekket at det er på 16,7 millioner dekar, eller som England og Wales tilsammen. Dette er 15 % større enn man tidligere har estimert.
– Studien vår viser ikke bare at Kongos torvmarker er større enn vi tidligere trodde, men også – og dét bekymrer oss – at bare 8 % av dem ligger i nasjonale verneområder, forteller NMBU-forsker Aida Cuní-Sanchez, en av deltakerne i forskningsteamet, i en nyhetsmelding. Forskningen har pågått i tre år.
Torvlagene i området er på opptil 6,5 m. Mellom 26 og 32 milliarder tonn karbon er lagret i torvmarkene i det sentrale Kongobassenget – ifølge NMBU er det omtrent like mye som alle klodens utslipp av fossile brensler i tre år.
I det sentrale Kongobassenget ligger 36 % av verdens tropiske torvmarker og 28 % av verdens karbonlager i tropisk torvmark, ifølge den nye studien.
Forskningen viser også at bare 8 % av dette torvkarbonet ligger i naturvernområder. Fremtidige arealbruksendringer kan dermed utgjøre en trussel, advarer forskerne.
– Studien vår viser ikke bare at Kongos torvmarker er større enn vi tidligere trodde, men også – og dét bekymrer oss – at bare 8 % av dem ligger i nasjonale verneområder, forteller Aida Cuní-Sanchez.
– Vi håper at vi ved å publisere i et tidsskrift med så stor innflytelse vil øke den politiske oppmerksomheten rundt dette. Vi må samarbeide med regjeringer, tømmerselskaper, gruveselskaper, naturvernorganisasjoner og lokalbefolkningen for å vurdere hvordan vi best skal finne balansen mellom karbonlagring og utviklingsmål, sier hun, og fortsetter:
– Den planlagte auksjonen av et areal på 1 million hektar for oljeutbygging bør virkelig ikke finne sted om vi skal kunne takle klimaendringene.
LES OGSÅ
– Kritisk for å bekjempe klimaendringene
Førsteforfatter av studien, Bart Crezee, sier dette om torvmarkenes betydning for miljøet:
– Det er like mye karbon lagret i dette relativt lille arealet med torvmark som i alle trærne i regnskogen i Kongobassenget. Man kan ikke overvurdere betydningen av at dette karbonet forblir trygt lagret i tropisk torvmark; det er helt kritisk for å bekjempe klimaendringene.
– Etter år med arbeid har vi hundrevis av feltmålinger av dybden på torven i hele regionen og har dermed kunnet utarbeide de første kartene noensinne over hvor dypt torven går og hvor mye karbon den lagrer, og et nøyaktig kart over verdens største tropiske torvmark.
– Dette er veldig viktig informasjon, for for å kunne beskytte disse karbonlagrene trenger verden å vite hvor karbonet lagres, fastslår Crezee.
Forskningen har vist at mange av torvmarkene i DR Kongo ligger i de smale elvedalene som Kongoelvas sideelver har dannet, mens torvmarkene i Republikken Kongo strekker seg over store arealer mellom de store elvene.
– Til vår overraskelse var torven i de smale elvedalene i DR Kongo minst like dyp som torven i de brede elvebekkenene i Republikken Kongo, forteller Crezee. – I DR Kongo trenger du ikke gå mer enn fire-fem kilometer ut i sumpen før torven er hele fem meter dyp. Men i Republikken Kongo finner du ikke fem meter dyp torv før du er over 20 kilometer inn i sumpen.
Kan torpedere globale klimamålsettinger
Deler av torvmarkene har blitt øremerket for oljeleting. I tillegg er det planer om å legge ut konsesjoner for industriell hogst og palmeoljeproduksjon, noe som vil true hele dette området. Da forskerne la kartene over planlagte arealbruksendringer over det nye torvmarkskartet, så de at en firedel av karbonlageret er truet av planer om utbygging for industrihogst, gruvedrift og palmeoljeproduksjon.
Corneille Ewango, professor i botanikk ved Fakultet for økologi og skogforvaltning ved Universitetet i Kisangani, forklarer:
– Kongos torvmarker er så rike! Bare på ett sted kunne vi telle mer enn hundre plantearter, noen av dem helt sikkert nye for vitenskapen. Folket som bor nær disse torvmarkene, utnytter dem ganske bærekraftig, men oljeboring, hogstvirksomhet og palmeoljeplantasjer utgjør en stadig større trussel. Denne utviklingen medfører at Kongos torvmarker kan slippe ut enorme mengder karbondioksid i atmosfæren og dermed gjøre det umulig å nå de globale klimamålene.
– I tiden fremover er det viktig å ha planer for å sikre inntektsgrunnlaget for lokalbefolkningen samtidig som de settes bedre i stand til å ta vare på torvmarkene i det sentrale Kongo, og jeg håper vi med arbeidet vårt vil bidra til å sikre en bedre fremtid for torvmarkene og menneskene som bor der, sier Ewango.
Aida Cuní-Sanchez legger til: – Når det gjelder hvordan vi skal følge dette opp, er det veldig viktig at vi forstår dynamikken i økosystemene. Denne studien har bare avdekket toppen av isfjellet, og det er mye mer vi må finne ut av.
