Deltakerne på COP27-møtet i Egypt er natt til søndag blitt enige om en ny klimaerklæring. Men den nevner verken olje eller gass.
Enigheten kom på plass knapt to timer etter at partene først hadde vedtatt opprettelsen av et fond for tap og skade.
Dette er en ordning som skal sikre fattige land kompensasjon for tap og skade forårsaket av klimaendringer.
Uttrykket «tap og skade» brukes om klimaødeleggelser som det ikke er mulig å tilpasse seg eller unngå. Et eksempel er havnivåstigningen som truer Maldivene og andre lavtliggende øystater.
Olje og gass
COP27 skulle ha vært avsluttet fredag, men partene klarte ikke å enes tidsnok. Dermed satt delegasjonene fra deltakerlandene på overtid før de kom i mål natt til søndag.
I slutterklæringen fra møtet gjentar de nesten 200 landene en tidligere avgjørelse om å fase ut kull. Men dokumentet nevner verken olje eller gass.
Uteblivelsen av olje og gass skjer til tross for oppfordringer fra flere land, samt miljøaktivister, om å fase ut bruk av fossile energikilder som forårsaker store mengder karbonutslipp. Dette ble fremholdt som stridstema på den to uker lange klimakonferansen.
– En fornærmelse mot planeten
Generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur, er sterkt kritisk til utfallet av konferansen,
– Å holde forhandlerne våkne i to dager og la møtet gå på overtid, bare for å vedta det absolutt laveste utgangspunktet. Resultatet er en fornærmelse mot planeten og de sårbare landene. Vi har ikke råd til et nytt klimatoppmøte med så lave ambisjoner, sier Andaur og legger til:
– Selv ikke etter at FNs generalsekretær, Antonio Guterres, advarte i forkant av årets klimatoppmøte med å si at vi er “på full fart mot klimahelvete”, tar verdens ledere ansvar. To uker med forhandlinger, og de kan kun vise til fremskritt på enkelte områder, mens løsninger på andre store utfordringer utsettes nok en gang. Det er svært frustrerende.
– Det er positivt at behovet for å takle konsekvensene av klimaendringer anerkjennes, men vi er ekstremt skuffet over at verdens land ikke tar innover seg at den beste måten å gjøre det på er å slutte med fossil energi. På COP27 har vi måttet kjempe for å beholde vedtaket fra i fjor. Vi har altså ikke kommet videre siden Glasgow, sier Andaur.
Klimafond
En støtteordning knyttet til tap og skade har vært et av de vanskeligste temaene på COP27.
Det skyldes blant annet at rike land ikke vil gå med på noe som senere kan gjøre dem utsatt for søksmål og erstatningskrav.
For noen dager siden la EU-landene et forslag på bordet der de godtok opprettelse av et nytt fond som skal hjelpe fattige land med å håndtere klimaødeleggelser. Forslaget fikk støtte fra Norge, Australia og andre rike land.
I EU-forslaget var det imidlertid flere betingelser. De rike landene ønsket at også utviklingsland med store klimautslipp, som Kina, måtte bidra til fondet.
Flere av utviklingslandene i grupperingen G77 reagerte negativt på dette. En forhandlingskilde fra G77 hevdet at EU forsøkte å splitte landene som i forhandlingene klassifiseres som utviklingsland.
Det egyptiske vertskapet på klimamøtet la deretter lørdag fram et nytt forslag til kompromiss om tap og skade-fondet, som dannet utgangspunkt for enigheten som kom på plass.
Roser Norge og EU
Lillian Bredal Eriksen, klimarådgiver i Forum for utvikling og miljø (ForUM) mener det er tragisk at det ikke endte med sterkere forpliktelser på å kutte utslipp. Samtidig mener hun resultatet for tap og skade ble bedre enn fryktet, og roser Norge og EU for innsatsen under årets klimaforhandlinger.
– Vi styrer rett mot klimahelvete, sa Guterres til verdens ledere i starten av COP27. Dessverre styrer vi rett mot klimakatastrofe også etter møtet er over. Det er bekymringsverdig at årets klimatoppmøte ikke ender i noe mer ambisiøst når det gjelder å kutte utslipp. Når vi ser at klimakrisa tiltar i styrke og rammer flere og flere, trenger vi at verdens land viser at de er villige til å skjerpe ambisjonene, sier Bredal Eriksen.
Hun mener det er en katastrofe at Sharm el-Sheikh erklæringen ikke går lenger på å forsterke teksten på utslippskutt fra Glasgow.
– Det er også skuffende at vi ikke fikk inn noen forpliktelser på utfasing av alle fossile energikilder i slutteksten, og kun på kull. Skal vi styre unna de verste scenarioene må alle land fase ut produksjonen av alle fossile energikilder samtidig som de omstiller seg. Norge og EU imponerte med å stå hardt på kravet om at utfasing av alle fossile energikilder skal inn i erklæringen, men her tapte de dessverre, sier Bredal Eriksen.
Positiv Eide
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) beskriver slutterklæringen som historisk, men han mener det manglet en del når det gjelder utslipp.
– Det jeg vil trekke fram som veldig positivt, er at vi har fått etablert et fond for tap og skade for støtte til de mest sårbare gruppene og landene, sier Eide til NRK.
Han sier samtidig at Norge og mange andre land skulle gjerne gått enda litt lengre og tydeliggjort at utslippene faktisk må gå nedover fra 2025.
– Det fikk vi dessverre ikke gjennomslag for. Og vi ville også gjerne hatt tydeligere språk på utfasing av fossile energikilder uten karbonfangst, sier klima- og miljøministeren.
– Signal til Norge om å slutte å lete etter mer olje
Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, konstaterer at slutterklæringen er sterk på fornybar energi og energieffektivisering. Men han påpeker samtidig at klausulene om nedfasing av «unabated» (urenset) kull og utfasing av «ineffektive» fossile subsidier er nøyaktig de samme formuleringene som under Glasgow i 2021.
– Vi vil takke den norske delegasjonen med Espen Barth Eide i spissen for arbeidet med å sikre en historisk avtale på tap og skade, og særlig innsatsen for å forbedre slutterklæringen på fossilt. Deres forslag ville gitt land en skjerpet forpliktelse til å fase ut all fossil energi, ikke bare kull, noe som betyr mye fra et stort olje- og gassland. Det er bra at klimaforhandlingene endelig snakker seriøst om fossilt, men dessverre ble det ikke fullt gjennomslag for fossilkutt. Men at fossilt igjen er i slutterklæringen sammen med 1,5 gradersmålet, er et tydelig signal til alle land og den norske regjeringen: Dere må handle hjemme, høre på faglige råd fra FN og IEA, og slutte å lete etter og bygge ut nye olje- og gassforekomster, sier Gulowsen.
Guterres lettet
FNs generalsekretær António Guterres ønsker klimaenigheten velkommen.
– Jeg anerkjenner innsatsen fra delegatene og representanter for sivilsamfunnet som kom til Sharm el-Sheikh for å presse ledere til reell klimahandling. Det er det vi trenger, sier Guterres.
– COP27 fant sted på et sted ikke langt unna Sinaifjellet, et sted som står sentralt i flere religioner og i fortellingene om Moses, eller Musa. Det er passende. Klimakaos er en krise av bibelske proporsjoner. Tegnene ser vi alle steder. I stedet for en brennende busk, står vi overfor en brennende planet, sier Guterres videre.
Rettferdighet
Han trekker fram to sentrale temaer som har preget konferansen: Rettferdighet og ambisjoner.
– Rettferdighet for dem som står i frontlinjen og som gjorde så lite for å forårsake krisen, blant dem ofrene for oversvømmelsene i Pakistan, sier Guterres.
– Ambisjoner for å holde 1,5-gradersmålet i live og trekke menneskeheten tilbake fra klimastupet, sier han videre.
FN-sjefen sier at han ønsker velkommen vedtaket om å etablere et fond for tap og skade, som skal komme fattige land til gode. Men mer må gjøres, mener FN-sjefen.
– Dette er ikke nok, men det er et etterlengtet politisk signal for å gjenoppbygge tapt tillit, sier Guterres.
FAKTA om resultater fra COP27
* Landene på COP27 i Sharm el-Sheikh vedtok å opprette et nytt fond som skal bidra til håndtering av «tap og skade» i utviklingsland som er sårbare i møte med klimaendringene.
* En komité skal jobbe med detaljene rundt fondet, identifisere «finansieringskilder» og presentere sine anbefalinger på neste års klimatoppmøte i Dubai.
* I slutterklæringen gjentas målene i Parisavtalen om å holde den global oppvarmingen godt under 2 grader og jobbe for å begrense den til 1,5 grader.
* I tillegg gjentas oppfordringen fra fjorårets klimatoppmøte i Glasgow om å «fase ned» bruken av kullkraft uten fangst og lagring av CO2.
* Et «arbeidsprogram» etableres der landene skal diskutere mulige grep for å styrke innsatsen for å kutte klimautslipp.
* Flere regler knyttet til kjøp og salg av kvoter for klimautslipp kom på plass. Denne delen av forhandlingene ble ledet av Norge og Singapore.
* Kina og USA gjenopptok sine tosidige klimasamtaler på møtet i Sharm el-Sheikh. Dette er landene med størst utslipp, og deres innsats er derfor avgjørende for kampen mot den globale oppvarmingen.
(Kilder: UNFCCC , AFP, Climate Home News )
