Cerrado i Brasil og president da Lula.
Cerradoen i Brasil har stort biologisk mangfold. President Lula kritiseres for å ofre den. Foto: Christoph Diewald / Flickr / Palácio do Planalto / Wikimedia Commons / CC BY-NC-ND 4.0 Deed | Attribution-NonCommercial-NoDerivs 4.0 International.
- Annonse -
Frontrunner Publishing - enkel og effektiv avis på nett

Regnskogen i Brasil anses for livsviktig for verdens klima. Cerradoen er en annen naturtype som trenger beskyttelse, men der pågår det utstrakt landbruksaktivitet.

Cerrado er navnet på naturtypen tropisk savanne i Sør-Amerika, og i indre deler av Brasil er det mye av den. Av landets totale areal på 8,5 millioner km2 er om lag 2 millioner km2 cerrado, tilsvarende Alaskas størrelse. Til sammenligning utgjør regnskogens opprinnelige areal i Brasil 4 millioner km2, men ca 800.000 km2 av dette er blitt hugget, fram til 2020.

Etter at Lula vant presidentvalget og overtok etter Bolsonaro 1. januar 2023, har avskogingen i Brasils Amazonas blitt kraftig redusert. Satellittovervåking viser at 5152 kvadratkilometer med skogdekke ble ødelagt i Brasils Amazonas i fjor, ifølge Brasils nasjonale romforskningsbyrå. Selv om det er en stor nedgang, om lag en halvering fra 2022, tilsvarer det likevel over 11 ganger Oslos areal.

Norge gjenopptok regnskogsamarbeidet med Brasil etter at Lula vant presidentvalget. Gjennom det såkalte Amazonasfondet har Norge betalt 8,3 milliarder kroner i perioden mellom 2009 og 2018. 

Anklager Lula for å ofre cerradoen

Nå har Brasils nasjonale romfartsinstitutt sluppet en rapport som viser hvordan det står til med cerradoen. Den forteller at avskogingen der har økt med hele 43 %, og det er kjøttproduksjon og soyaproduksjon det pekes på som årsak.

En direktør i miljøvernorganisasjonen Mighty Earth, Alex Wijeratna, legger mye ansvar på president Luiz Inácio Lula da Silva.

– Lulas ofring av cerradoen til kjøtt- og soyaproduksjon er en stor plett på hans miljøomdømme, og må reverseres og rettes opp umiddelbart. Cerrado-savannen er fullstendig oversett, både i Brasil og i det globale samfunnet, sier Wijeratna ifølge Commondreams, som siterer Financial Times.

Enormt biologisk mangfold

Grasslettene på cerradoen er i utgangspunktet ikke godt egnet for jordbruk og dyrehold, blant annet på grunn av mangel på kalk og fosfor i jordsmonnet. Fra 1990-tallet og utover ble derfor kalk og fosfor tilsatt, og slik startet landbruksaktiviteten. I dag produseres det soyabønner, ris og mais, og det er kvegdrift der.

Ifølge Common Dreams og WWF er cerradoen i Brasil det gressbaserte økosystemet i verden med størst biologisk mangfold. Hele 5 % av alle plante- og dyrearter i verden finnes her, og halvparten av alle de 11.000 artene finnes kun her. Blant annet finner man titusenvis av termittuer, livsgrunnlaget til kjempemaurslukeren. Cerradoen har 200 pattedyrarter, 860 fuglearter, 1200 fiskearter og 90 millioner insektarter.

Men nå er altså mangfoldet truet av kraftig menneskelig aktivitet.

Brasils president Lula ble hyllet på COP28 før jul.

- Annonse -