NIM mener staten må gjøre mer for å beskytte samiske rettigheter mot både klimaendringer og naturinngrep.
Det kommer frem i rapporten «Canary in the Coal Mine», som Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) lanserer i dag. Bakgrunnen for rapporten er den store offentlige interessen rundt urfolksrettigheter i møte med det grønne skiftet. Navnevalget spiller på at oppvarmingen i Arktis går nesten fire ganger fortere enn det globale gjennomsnittet.
For reineierne på Nord-Fosen er menneskerettighetsbruddet fremdeles pågående, og nye utbyggingsprosjekter i samiske områder gjør at debatten stadig blir aktuell, skriver instituttet i sin pressemelding.
– I kjølvannet av Fosen-dommen har NIM sett at det ofte blir et hardt ordskifte når samiske rettigheter og klimaendringer diskuteres, der ulike grupper og interesser settes opp mot hverandre, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad (bildet).
NIMs viser i rapporten til at FNs menneskerettighetskomité har kommet til at Australia ikke beskyttet urfolket på de lavtliggende stillehavsøyene Torres Strait Islanders godt nok mot klimaendringene.
Hast med Nord-Fosen
Rapporten skal koble to tidligere rapporter sammen, rapport om menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder, og en rapport om klima og menneskerettigheter. Den nye rapporten gjennomgår hvilke menneskerettslige forpliktelser staten har til å beskytte retten til kulturutøvelse både gjennom utslippskutt og tiltak for å avhjelpe klimaskade.
– Dette forårsaker allerede betydelige negative effekter i Sápmi, inkludert høyere temperaturer og mer nedbør, tining av permafrost, tap av sjø- og landis, endringer i snødekke, ekstreme værhendelser og nordlige forskyvninger av arter. Klimaendringene kan derfor true samisk kulturutøvelse som har menneskerettslig beskyttelse, for eksempel gjennom økt hyppighet av beitekriser i reindriften. Kulturutøvelsen rammes dermed dobbelt, både av klimaendringene og av klimatiltak, sier Mestad i pressemeldingen.
Instituttet understreker at det haster med å få en avslutning på menneskerettighetsbruddet på Nord-Fosen, og at staten må unngå nye brudd på samiske rettigheter gjennom klimatiltak.
– Norge har forutsetningene
NIM kommer med flere anbefalinger som de mener kan bidra til å oppnå et grønt skifte som også sikrer urfolksrettigheter. Mestad understreker at dialog og tillit er viktig.
– NIM anbefaler blant annet at myndighetene sikrer flere og bedre konsultasjoner på klimaområdet, der terskelen for å iverksette konsultasjoner bør være lav. En menneskerettighetsbasert tilnærming, med brede beslutningsprosesser som sikrer deltakelse fra berørte samfunn, kan være et verktøy for myndighetene for å sikre legitimitet og demokratisk støtte for et raskt og omfattende grønt skifte, sier Mestad.
– Selv om det ikke er lett, har Norge forutsetningene for å kutte klimagassutslipp raskt og unngå inngrep med vesentlige negative konsekvenser i samiske bruksområder. Vi håper rapporten gir et kunnskapsgrunnlag som kan bidra til et menneskerettighetsbasert grønt skifte der utslipp kuttes i tråd med 1,5-gradersmålet, sier Mestad.
