De fem organisasjonene Spire, Attac Norge, Latin Amerika-Gruppene, Rød Ungdom og Sosialistisk Ungdom krever et oppgjør med et økonomisk system som de mener har sviktet mennesker og miljø på nesten alle områder.
Deres krav er at det må komme et alternativ til dagens økonomiske system for å løse en rekke samfunnsproblemer. For å belyse temaet har organisasjonene fått utarbeidet en rapport som ble lansert på fredag. Der er det blant annet satt opp en 9-punkts liste som beskriver hvordan et nytt økonomisk system må se ut.
Samfunnet i dag fungerer ikke, og demokratiet har forvitret, er Hege Skarruds utgangspunkt. Hun er leder for Spire, og hun er også redaktør for rapporten som er kommet ut.
– Denne rapporten er en problembeskrivelse, og ut fra den skal vi diskutere videre. Det er et profittjag i samfunnet som ligger til grunn nærmest til enhver tid, og vi kan ikke ha et system der samfunnet i praksis styres av bedrifter. Det er ikke folk som styrer samfunnet nå. Vi mistet mye av de demokratiske trekkene, særlig i byene men også i distriktene. Vi mener det er mulig å få demokratiet til å gjenoppstå, og i lokalsamfunnene først. Dagens system er ikke fritt, slår hun fast.
Forteller personlige historier for å illustrere manglene
Organisasjonene har i rapporten hentet inn personlige historier fra “det nye Norge”, som belyser hvordan konsekvensene av dagens økonomiske system stadig forverres. På sykehuset, togskinnene, i jordbruket, for urfolk, for mennesker i møte med NAV-systemet. Teoretikere og akademikere har også belyst hvordan dagens system påvirker den mentale helsen, og ikke minst miljøet. Organisasjonene stiller ikke lenger spørsmålstegn ved om det trengs en ny økonomisk vei, men presenterer en rapport som forteller nettopp hvorfor vi trenger et nytt økonomisk system.
Initiativet ønsker nå å bevege seg videre fra å se problemene, og i større grad forsøke å utvikle de store prinsippene for et nytt system sammen, og med andre.
– Tiden er overmoden
Martine Kopstad Floeng, leder i Attac Norge, sier at de allerede har utviklet noen grunnsprinsipper for å sikre at et økonomisk system gjør det det skal; ivareta mennesker og miljø.
– Grunnen til at vi ser at flere av dagens problemer oppstår, slik som økende ulikhet, miljø – og klimakrise og sult, er et resultat at ensidig fokus på økonomisk vekst. Tiden er overmoden for å endre dette ensidige fokuset, og sikre en mer rettferdig fordeling av makt og omfattende omprioritering av verdens ressurser, sier Floeng.
– Økonomisk vekst står i veiene for målene til Klimakur 2030
Hege Skarrud avviser at initiativet handler om å dra mot en høyre- eller venstreakse i politikken; det handler om å kontre vekstjaget. For det er profittjaget og veksttankegangen som er forfeilet, mener hun.
– Vi så dette da rapporten Klimakur 2030 kom. Regjeringen sa da fra at tiltak ikke skal gå på bekostning av økonomisk vekst. Men problemet er jo at økonomisk vekst kommer i veien for målene i Klimakur 2030 (Hege Skarrud).
– Det å blindt peile seg fram under et økonomisk system som belager seg på evig vekst vil kun føre til økte sosiale og miljømessige problemer. Vi er nødt til å få på plass et alternativ som setter miljøet i forsetet. Vi kan ikke løse miljøkrisa med enda mer av det som fikk oss hit til å begynne med.
Skarrud tar fram et helt ferskt eksempel på hva hun mener.
– Vi så dette da rapporten Klimakur 2030 kom. Regjeringen sa da fra at tiltak ikke skal gå på bekostning av økonomisk vekst. Men problemet er jo at økonomisk vekst kommer i veien for målene i Klimakur 2030.
– Man snakker gjerne om grønn vekst i dag, men Det europeiske energibyrå, og flere forskere, har vist til at dette aldri har skjedd i praksis. Når et land klarer å kutte i sine
klimagassutslipp, skiftes kostnader og disse utslippene/miljøkostnadene dukker som oftes opp andre steder.
Markedssamfunnet og kapitalismen har heller ikke noe å tilby den fattige delen av verden, mener hun.
– 800 millioner mennesker sulter i dag. Det er et problem!
– Den økonomiske og politiske eliten har sviktet oss
Initiativtakerne viser til at det også fra klimaopprøret blant ungdom i fjor, var det krav om systemendringer. Nå ønsker de å gi reelle alternativer til unge som er lei av at de store problemene kun skal flikkes på med symptomdempende politikk, heter det i pressemeldingen som er sendt ut.
Andreas Sjalg Unneland, leder i Sosialistisk Ungdom og Tobias Drevland Lund, leder i Rød Ungdom, er begge opptatt av de enorme ulikhetene i verden, og at arbeidere og unge må gå sammen for å løse opp i problemene.
– Vi lever på en klode med begrensede ressurser, samtidig som dagens veksttvang krever evig økonomisk vekst. Vi lever i en verden som aldri har vært rikere, samtidig som vi forstatt har ekstrem fattigdom. Den økonomiske og politiske eliten har sviktet oss. Nå er det på tide at vanlige arbeidsfolk og unge går sammen for å kreve et nytt, solidarisk og rettferdig samfunn (Tobias Drevland Lund).
– 100 selskaper står alene for 71 prosent av verdens klimagassutslipp. Samtidig øker ulikheten i makt og rikdom i verden. Verdens 26 rikeste eier like mye som den fattigste halvdelen av verdens befolkning, og det er flere mennesker på flukt fra klimaendringer enn krig. Det vi holder på med i dag funker ikke lenger. Vi trenger systemendringer, ikke klimaendringer, sier Unneland.
– Vi lever på en klode med begrensede ressurser, samtidig som dagens veksttvang krever evig økonomisk vekst. Vi lever i en verden som aldri har vært rikere, samtidig som vi forstatt har ekstrem fattigdom. Den økonomiske og politiske eliten har sviktet oss. Nå er det på tide at vanlige arbeidsfolk og unge går sammen for å kreve et nytt, solidarisk og rettferdig samfunn, sier Drevland Lund.
Det understrekes at initiativet er åpent for at også andre organisasjoner kan slutte seg til.
«Vi ser muligheter i et nytt økonomisk system, hvor vi har mer fritid, en større grad av tilknytning til naturen, en rettferdig politikk som uthvisker ulikheter, og hvor frihet er basert på tryggheten vi alle har i samfunnet», heter det i en uttalelse.
– Friheten er for bedriftene, ikke for folk
Vi spør Hege Skarrud om hvordan hun mener at dagens system kan forandres og bli mer rettferdig uten at det går på bekostning av demokratiske rettigheter.
– Det er godt spørsmål, men poenget er jo at samfunnet i dag ikke er fritt, sier Skarrud.
– Det snakkes om frie markeder – men de er ikke frie for folk, de er frie for bedriftene. Vi snakker om frihet gjennom økonomisk trygghet – at vi må få oss en god jobb for å få denne friheten. Men handler det ikke om å ha frihet til å være menneske, til å være med de man er glad i, ta vare på naturen og dens ressurser, heller enn å spinne i et forbrukshamsterhjul på jakt etter en falsk frihet skapt for at noen få skal akkumulere mer av kaka?
