Den lille nedgangen vi fikk skyldes for en stor del at raffineriet på Mongstad stengte for revisjon og vedlikehold i september.
Det er Miljødirektoratet som opplyser dette i en pressemelding i dag.
Den foreløpige oversikten over kvotepliktige klimagassutslipp rapportert inn fra norske bedrifter viser at utslippene gikk ned med om lag 580 000 tonn fra 2018 til 2019. Det utgjør litt over to prosent, og er på nivå med nedgangen fra 2017 til 2018. Utslippene gjelder klimagasser fra industribedrifter og olje- og gassnæringen som omfattes av EUs klimakvotesystem. I Norge utgjør dette omtrent halvparten av våre samlede klimagassutslipp. En svært stor andel av reduksjonen, 460 000 tonn CO2-ekvivalenter, skyldes revisjonsstans og vedlikehold, med tilhørende nedstengning av raffineriet på Mongstad.
Hambro: – Alle sektorer må kutte betydelig
– Disse tallene viser en lavere reduksjon i Norge enn i EU totalt, der kvotepliktige utslipp gikk ned med over åtte prosent. På sikt må alle sektorer kutte betydelig dersom Norge skal nå sine utslippsmål, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Mye av reduksjonen i EU skyldes at kraftsektoren har kuttet i bruken av kull, til fordel for gass og fornybar energi, ifølge MD. Utslippene fra kraftsektoren falt med 14 prosent, mens industriutslippene gikk ned med litt over 2 prosent fra 2018 til 2019 i EU totalt.
Utslippene fra de norske virksomhetene i kvotesystemet var totalt 24,6 millioner tonn i fjor. 142 norske virksomheter var omfattet av EUs klimakvotesystem i 2019.
Oljevirksomheten kuttet 1 prosent
Utslippene fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel var på omtrent 12 millioner tonn i 2019, en nedgang på rundt 1 prosent fra 2018.
De største utslippsreduksjonene var hos Statfjord, Snorre og Gullfaks. Dette er alle eldre felt som er inne i haleproduksjonen. Men det foreligger planer om å forlenge innretningenes levetid og bore flere nye brønner i årene som kommer, skriver MD.
Størst økning av utslipp kommer fra Aasta Hansteen, som startet sin produksjon sent i 2018, mens flere andre felt, som Dvalin, Marulk og Solveig, startet produksjon i 2019.
Fastlandsindustrien: Produksjonsnivået avgjør
Miljødirektoratet rapporterer om flere bedrifter som har hatt betydelige utslippsøkninger. Utslippene fra aluminiumsindustrien har fortsatt å øke fra 2018 til 2019, mest grunnet økning i produksjonen av primæraluminium.
Ferrolegeringsindustrien har også økt. Bedriften Wacker Chemicals har økt mest, med 70 000 tonn CO2-ekvivalenter, fordi produksjonen av ferrosilisium økte med i overkant av 20 prosent. Eramet i Porsgrunn og Finnfjord har også økt sine utslipp vesentlig, med henholdsvis 40 000 og 35 000 tonn CO2-ekvivalenter.
Elkems anlegg i Bremanger, Rana og Bjølvefossen har redusert sine utslipp med henholdsvis 41 000, 33 000 og 21 000 tonn CO2-ekvivalenter. Dette kommer av produksjonsreduksjon og opphold for vedlikehold.
Mineralgjødselindustrien har redusert sine utslipp med nesten 70 000 tonn CO2-ekvivalenter. Reduksjonen er tatt ved Yara sitt anlegg i Porsgrunn, og kommer igjen av redusert produksjon og at de ikke lenger utnytter CO2-rik gass fra Eramet Porsgrunn.
Økning fra luftfart
De kvotepliktige utslippene fra luftfart som blir rapportert til Norge, økte med omtrent 3,5 prosent fra 2018 til 2019 etter økning også i foregående år. Norwegian, Widerøe, Bristow og CHC har alle hatt en økning i rapporterte utslipp i 2019 sammenliknet med året før.
De totale klimagassutslippene fra luftfart økte også ellers i EUs kvotesystem fra 2018 til 2019. Tallene har økt hvert år siden 2013, da omfanget for luftfart i systemet ble slik det er per i dag.
Faktaboks om EUs kvotesystem
- Hensikten med EUs klimakvotesystem er å redusere utslippene av klimagasser.
- Systemet setter et felles tak på antall tonn klimagasser europeiske bedriftene samlet kan slippe ut.
- Alle virksomheter som omfattes av systemet må hvert år levere inn en klimakvote for hvert tonn CO2-ekvivalenter de slipper ut.
- Virksomhetene får noen kvoter gratis av myndighetene. Hvis de trenger flere kvoter for å dekke utslippene sine, må disse kjøpes. Slik skal det lønne seg å kutte utslipp.
- Fram til og med 2020 reduseres den tilgjengelige kvotemengden med 1,74 prosent hvert år. Det europeiske kvotetaket vil i 2020 være 21 prosent lavere enn utslippene i 2005. Videre fram mot 2030 vil den tilgjengelige kvotemengden reduseres med 2,2 prosent årlig.
- Det har lenge vært et overskudd av kvoter i markedet. I januar 2019 startet markedsstabiliseringsreserven opp. Denne mekanismen skal gradvis hente ut overskuddskvoter fra markedet, så lenge overskuddet er over et fastsatt nivå, for å stabilisere markedet.
