Great tit, Parus major, talgokse, kjøtterik eller kjøttmeis. Kjært barn har mange navn, men bestanden er nå på vei nedover. Foto: Frank Vassen / Wikimedia Commons / Creative Commons Attribution 2.0 Generic.
Annonse

Det er 14. gang at NOF, Norsk Ornitologisk Forening, arrangerer Hagefugltellingen. I fjor ble det rapportert inn nesten en halv million fugler.

Hagefugltellingen foregår ved at man noterer antall fugler av hver art som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på en dag. Det skal noteres det høyeste antall man ser på en gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr.

Fugletellingen skal legges inn på Fuglevennens hjemmeside. Alle innmeldte observasjoner er like viktige, også om tallet er null, understreker NOF.

Her kan du lese mer om Hagefugltellingen.

Annonse

Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner, opplyser organisasjonen, som har merket seg at grunnet koronasituasjonen har folk endret adferd. Mange bruker naturen mer enn før, og NOF merker selv økt oppslutning.

Kjøttmeisen sliter – insektmangel kan være årsak

Vår vanligste vinterfugl, kjøttmeis (bildet), er i klar tilbakegang, viser tellingene fra de siste 13 årene. Gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra ti fugler per foringsplass til sju. Også andre meisearter viser tilbakegang.

NOF tror at en av årsakene til mange spurvefuglers tilbakegang kan være den store nedgangen i mengden av insekter. Fuglene er svært avhengige av å ha nok larver og insekter til foring, for å unngå stor ungedødelighet.

Varmere klima kan hjelpe en art, men kan også være også en felle

Som følge av at klimaet har blitt mildere og de snøfattige vintrene har blitt flere, påvirkes også enkelte fuglearter. Noen øker sin utbredelse, mens en del arter som normalt trekker ut av landet oftere velger å overvintre. Blant annet har stillits og kjernbiter bredt seg utover landet i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang, ifølge NOF.

Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk trekker i hovedsak ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre, er en annen kjent utvikling.

«Dette vil ha en fordel på våren for å okkupere de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp, men blir de overrasket av stort snøfall og kulde kan en overvintring få katastrofale følger«. skriver NOF.

Er du bortreist den aktuelle helgen er det likevel mulig å delta i hagefugltellingen. Man kan legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 23. januar til og med 7. februar, og dette gjelder også for skoler og barnehager som deltar.