Stjertmeis har en tydelig lang stjert. Hvert år er det kun rundt 2 % av fugletellerne som får oppleve den (Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening).
- Annonse -
Frontrunner Publishing - enkel og effektiv avis på nett

NOF håper på stor deltakelse og understreker at alle kan delta i tellingen, både store og små.

Foreningen venter å få inn rapporter fra om lag 9 000 foringsplasser som vil involvere rundt 18 000 personer i alle aldre. Et mål er å registrere flere fugler enn i fjor, da resultatet ble nesten 485 000 fugler.

Målet med tellingen av hagefugler er å skape blest om fugler og natur, med fugleforing som en spennende og underholdende aktivitet. NOF opplyser at innrapporteringen etterhvert har blitt så stor at det er med på danne et bilde av bestandsutviklingen for de vanligste vinterfuglartene.

Her kan du lese mer detaljert om tellingen på NOFs hjemmeside.

Kjøttmeis (Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening).

På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Kjøttmeisen dukker opp på ca. 95 % av alle foringsplasser, opplyser NOF, og den er dermed vår vanligste vinterfugl.

Tellingen i de siste 12 årene tellingen viser likevel at kjøttmeisen har gått tilbake. Gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra 11 til sju. Gulspurv er en annen art som har hatt markert nedgang med 20 individer per foringsplass i 2012 til ni i fjor. NOF ser på en halvering på seks år som dramatisk, men tror at værmessige forhold som lite snø kan ha virket inn.

En fugl som glimrer med sitt fravær på de fleste fuglebrettene og foringsplassene i landet er stjertmeisen (bildet). Kun 2 % av fugletellerne klarer å få et glimt av denne vakre fuglen hvert år.

Her kan du ta en titt på NOFs Fuglerestaurant, der det sendes direkte TV døgnet rundt fra en foringsplass på Nesodden.

Gråsisik (Foto:Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening).

I fjor ble kjøttmeisen vippet ned fra førsteplassen

Men fjoråret ble et unntaksår uansett, i fugletellingen, og det «skyldes» gråsisiken.

Den store invasjonen fra øst av gråsisik i 2018 førte til at tellingen av denne fuglen kom helt opp i nær 66 000, og vippet dermed kjøttmeisen ned til andreplass med sine 64 400. NOF kaller dette for en sensasjon, men har ingen tro på gjentakelse i år siden invasjon av gråsisik ofte skjer med noen års mellomrom.

Derimot kan andre streifende arter av og til komme i store antall, dette kan for eksempel gjelde dompap, en vakker og populær fugl å ha rundt husene.

Rødstrupe (Foto: Martin Eggen / Norsk Ornitologisk Forening).

Fakta og tips å merke seg i forbindelse med fugletellingen:

  • Rogaland fylke hadde svarttrost og rødstrupe tilstede på henholdsvis 86 % og 77 % av alle foringsplasser
  • Hedmark, med kaldt og snørikt innlandsklima, var de tilsvarende tallene 6 % svarttrost og 1 % tilstedeværelse av rødstrupe
  • Færrest arter ved foringsplassene er det i Finnmark, men Finnmark er det eneste fylket som har den sjeldne lappmeisen
  • Stillits og kjernebiter er kjent for å ha hovedutbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning
  • Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre
  • Årlig selges det ca. 16 000 tonn med villfuglmat i Norge
  • Om lag ca. 400 000 nordmenn fôrer hagefugler med mat i vinterhalvåret, og tallet øker
  • Det er viktig med variert mat på fôringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet
  • Et tips for å få trekryper er å gni matfett på trestammene, eventuelt å feste fettklumper og meiseboller inntil selve stammen på treet
Gulspurv (Foto: Håvard Eggen, Norsk Ornitologisk Forening).

Slik teller du fugler:

Norsk Ornitologisk Forening har gitt noen enkle retningslinjer for fugletellingen:

Hagefugltellingen foregår ved at man noterer alle fugler som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på én dag. Det skal noteres det høyeste antall man ser på én gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Tellingen av fuglene skal legges inn på Fuglevennen.no. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner.

NOF gjør oppmerksom på at hvis folk er bortreist den aktuelle helgen er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 19. januar til og med 3. februar. Denne åpningen gjelder også for skoler og barnehager som deltar.


 

- Annonse -