Natur bygges ned langt raskere enn noen har visst. Sabima gjorde myndighetene oppmerksom på manglende oversikt for mer enn tre år siden.
Men klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) vil ikke innføre flere reguleringer for kommunene.
På Politisk kvarter på NRK mandag morgen avviste Eriksen å stramme inn på regelverket. Han vil heller satse på veiledning.
– Jeg tror ikke svaret på naturutfordringene våre er å oppheve lokaldemokratiet. Vi må heller lage verktøy som gjør at man kan ivareta naturen i fellesskap, både i lokal, regional og statlig planlegging, sier Eriksen.
På fem år er det foretatt rundt 44.000 inngrep i naturen, viser en kartlegging NRK har foretatt. Hvert minutt blir 79 kvadratmeter naturområde bygget ned.
– Mangler oversikt
Også i rødlistede naturtyper, som inngrepsfri natur, myr, strandsone, vassdrag og villreinområder, åpnes det nye byggefelt i snitt ti ganger om dagen, viser kartleggingen.
Myndighetene mangler oversikt over den totale nedbyggingen, vedgår Eriksen overfor NRK.
Samtidig har regjeringen allerede tatt flere grep, som forbud mot nedbygging av myr og tydeligere forventninger knyttet til hyttebygging, påpeker han.
Sabima viste fram manglene for mer enn tre år siden
Miljøorganisasjonen Sabima gjorde i 2020 norske myndigheter oppmerksomme på den dårlige oversikten over naturverdier. Da var det regjeringen Solberg som styrte. Sabima lanserte Naturkampen, som er en kartlegging av kommunene ut fra de kunnskapskildene som da var tilgjengelige. Disse kildene er i all hovedsak SSB via KOSTRA-rapporteringen, samt Naturindeks, som måler tilstanden til det biologiske mangfoldet i Norge, og gir en oversikt over utviklingen i økosystemene, for utvalgte artsgrupper og tema. Det er Miljødirektoratet som håndterer Miljøindeks.
I Naturkampen til Sabima rangeres norske kommuner ut fra dette tallmaterialet.
Prosjektleder Fredrik Vikse i Sabima la ansvaret for manglende kartlegging på både stat og kommune.
– Det har sviktet mest i det statlige ansvaret med å gjøre kommunene i stand til å gjøre gode valg. Noen kommuner tar bedre valg enn andre. Til å ta vare på strandsonen sin, til å ikke ødelegge jordbruksjord, til ikke å ta de store dispensasjonene i viktige områder, sa Vikse til Naturpress den gangen.
Han etterlyste en forvaltning som står i samsvar med den naturkrisen som vi står i.
– En forvaltning som gjør kommunene i stand til å ta gode valg, og innbyggerne i stand til å vurdere hvor godt man tar vare på naturen. Vi har ikke statistikk til å måle de store arealendringene i en kommune, på hva som er endra fra grønt til byggeområde. Vi har ikke noe tall for dette i dag. Har kommunen mistet mye amfibier, insekter, eller sopp på grunn av arealendringer? Vi vet det ikke, uttalte Fredrik Vikse.
– Kommunene har ikke kunnskapen
– Det er arealendringer som er den største utfordringen. Og man kan spørre seg om vi har gjort kommunene i stand til å forvalte naturen? Har de kunnskap om tilstanden på naturen som gjør at de kan vurdere konsekvensene av sine arealendringer? Har innbyggerne et godt grunnlag til å vurdere om kommunene forvalter naturen sin på en god måte? Svaret mitt på disse spørsmålene er – nei. I Naturkampen prøver vi å peke på hvor vi er i dag, sa Vikse til Naturpress.
Lager naturregnskap
Ifølge statsråd Andreas Bjelland Eriksen er den største utfordringen fortsatt at kommunene ikke har noen oversikt over sårbare naturområder. Regjeringen jobber nå med å lage et naturregnskap som kommunene må etterleve.
– Alle kommunene må forholde seg til den naturen vi har, sier Eriksen.
Men han vil ikke innskrenke den lokale selvråderetten.
– Flest mulig beslutninger bør tas der ute hvor folk bor, slår klima- og miljøministeren fast.
